REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000078 Berthe Christensdatter
| Søsken: | kommer |
| Mor: | Cathrine Christensdatter | (ca 1761-1853) |
| Far: | Christen Nilsen | (1761-1830) |
| Ekteskap: | 17. mai 1785 | Våle kirke (Tønsberg) |
| Familie 1: | Casper Henrik Winther | (1777-1817) |
| Ekteskap: | 24. okt 1809 | Borre |
| Barn: | Fredrik | (1810-1810) |
| Christian Carl | (1811-1861) | |
| Hans Jørgen | (1813-1853) |
| Familie 2: | Johan Fredrik Thomas Thomasen Kaufeldt | (1789-1852) |
| Ekteskap: | 15. sep 18213 | Hurum |
| Barn: | Johan Fredrik (Fredriksen) | (1825-?) Konfirmert 1840.4 Levde 1852 |
Det er med utgangspunkt i fadderne til Casper og Berthes 3 sønner, at det er mulig å identifisere hennes foreldre. Det er nemlig flere Christenssønner- og døtre blant fadderne, og de har reist hele veien fra Åsgårdstrand til Hurum for å være med på begivenheten. Fornavnene til disse Christenbarna var Niels som var fadder 2 ganger, Kirstine var fadder 2 ganger og Tale. Disse 3 finner vi som søsken til Berthe Christensdatter fra Bergan i Borre. Men det er flere Christensbarn med disse fornavnene fra Horten-traktene, så det er først når vi kjenner fadderne til Berthes sønn Johan Fredrik med hennes neste mann Johan Fredrik Kaufeldt, at vi kan være sikker på at Berthe virkelig kommer fra Bergan. Johan Fredrik ble døpt i Hurum 31.5.1825, og fadderne fra Borre var ungkar Tore Olsen, som giftet seg med Berthes søster Anne Marie et par måneder senere, og hennes søsken Anders og Karen. Dermed kan vi slå fast at Berthe var datter av Christen Nilsen og Cathrine Christensdatter, født på Krokeborg i Våle og døpt 17.6.1785. Berthe døde som legdeslem på Glassverket i Hurum 17.2.1855.
Etter giftemålet med Casper i 1809, flyttet familien etterhvert til Hurum, der Casper var skolelærer på Schimmelmanns glassverk.
Krigen herjet i Europa og med den fulgte dyrtid. Matmangel og sult var vanlig over hele landet, men det fortelles at arbeiderne på glassverket på Hurum var bedre stilt enn på mange av de andre glassverkene. Det kom kanskje av nærheten til havet og muligheten til å fange og spise fisk når det var knapphet på annen mat. I 1813 var imidlertid nøden så stor at hyttemester Wendt innstendig ba administrasjonen om å skaffe noe brødkorn, siden arbeiderne manglet både korn, erter og gryn. Administrasjonen klarte å skaffe noe korn, som arbeiderne fikk kjøpe til redusert pris og forholdene bedret seg inn mot 1814.
I 1817 ble Berthe enke, men hun og de to sønnene Christian Carl på 10 år og Hans Jørgen på 8 år ble boende på verket. Knappe 4 år senere giftet hun seg på nytt med glassfabrikant Johan Frideric Kaufeldt. Han kom fra en tysk glassblåserfamilie. Hans far Thomas Danielsen Kaufeldt hadde kommet til glassverket på Hurum 1780, men da tidene ble dårligere reist videre sammen med sin bror til Friesland. Da tidene ble bedre igjen, ble de hentet tilbake til Hurum der Johan Fredrik ble født. At tidene i glassproduksjonsbransjen varierte var vanlig, og glassblåserne flyttet ofte rundt mellom ulike glassverk på jakt etter arbeid. Slik var det også da Hurum glassverk innstilte driften i 1832. Arbeiderne fikk lov til å fortsette å bo på verket, kanskje fordi man hadde håp om at driften skulle gjenopptas?
Men denne gang var stengingen for godt, og mange reiste videre. Skoleholder ved Hadeland glassverk Hans Hansen fortalte:
I 1831-1832 kom folk til verket fra det dengang nedlagte Schimmelmanns glassverk i Hurum for å søke arbeide på Hadeland…
Disse folkene hadde fristet å berge livet ved fiske og ved å trekke jekter op Svelvikstrømmen; men da husene på verket skulde rømmes og de ikke lenger fikk bo der og ta ved til brenne i skogen, måtte de ut for å lete etter arbeide. Til Hadelands verk kom de i en sørgelig forfatning, utsultet og med bare fillene på kroppen. På Jevnaker fikk de lov til å slå seg ned på verket og litt leilighetsarbeide fikk de også fra tid til annen. Sulte behøvde de ikke lære sa de, for det kunde de fra før.
Hvorfor Berthe og Fredrik valgte å bli igjen på Hurum når forholdene var så vanskelig vet vi ikke, og heller ikke hvordan de livnærte seg. Men alt tyder på at de som ble igjen fortsatte og bo på verket, og ikke måtte flytte ut slik skolemester Hans Hansen husket. Det som derimot ser ut til å ha budt på problemer for de gjenværende arbeiderne, var at administrasjonen i Hurum, og dermed også fattigkassen, i flere år mente at de ikke hadde noe som helst ansvar for de tidligere arbeiderne på verket og deres familier. Dermed fikk de ingen hjelp til å klare seg. I 1838-39 var det en rettssak mot mange av de gjenværende verksarbeiderne, fordi de hadde brukt tre fra verket til å fyre med. Blandt de tiltalte finner vi Fredrik Thomsen, som må være Berthe sin mann. Han, som mange av de andre tiltalte, hadde aldri vært straffet tidligere og ble derfor straffet med «bare» 2 måned tvangsarbeid på arbeidsanstalten.5
21. nov 1852 gravla Berthe sin andre mann.6 Han etterlot seg enken og en myndig sønn. Men han etterlot seg ingen verdier, for det var fattigkassen som besørget begravelsen.7
To år senere kan vi lese i kirkeboken under døde og gravlagte: Legdslem Birthe Vinther, 72 år, Glasvrk. Hun ble gravlagt fra Hurum kirke den 22. feb.8
Kilder og vedlegg:
G. E. Christiansen: De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin, Aschehoug 1939
- SAKO, Våle kirkebøker, Ministerialbok nr. I 5, 1773-1808, s. 30-31 ↩︎
- For primærkilder for Berthe se min artikkel:
Cecilie Simon: Offisersslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, NST bind 48, hefte II – Norsk Slektshistorisk Forening ↩︎ - Buskerud fylke, Hurum, Klokkerbok nr. I 1 (1816-1826), Ekteviede 1821, side 202. ↩︎
- Hurum kirkebøker, Ministerialbok nr. 10, 1827-1846, s. 314 ↩︎
- Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Tingbok, 1839-1843, s. 12b-13a ↩︎
- Hurum kirkebøker, Ministerialbok nr. 11, 1847-1860, s. 326 ↩︎
- Lier, Røyken og Hurum sorenskriveri, Skifteutlodningsprotokoll, 1836-1886, s. 1085a ↩︎
- Hurum kirkebøker, Ministerialbok nr. 11, 1847-1860, s. 338 ↩︎