REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
002553 Daniel Calou
| Navn/Navnevariant: | Daniel Calou | Calov, Calow, Kalou, Kalow, Kalov |
| Fødsel: | 27. okt 1614 | Morag, (Øst Preusen) Polen |
| Yrke: | Apoteker | Viborg, København,Ålborg, Danmark |
| Død: | 7. nov 1686 | Kragelund i Mariager, Danmark |
| Søsken: | Kommer |
| Mor: | Catharina Spieß | (?-1629) |
| Far: | Peter Kalou | (1567-1630) |
| Ekteskap: |
| Familie 1: | Mette Didriksdatter Grubbe | (1612-1660) |
| Ekteskap: | 13. sep 16401 | Budolfi i Ålborg, Danmark. |
| Barn: | Cathrine | (1641-1713) |
| Didrik | (1644-?) Levde 1661 | |
| Abraham | (1645-?) Levde 16642 | |
| Magdalene | (1647-1701) | |
| Anne | (1648-1649) | |
| Else | (1652-17303) |
| Familie 2: | Elisabeth Lauridsdatter | (ca 1614-1667 |
| Ekteskap: | 26. jan 1661 | Ålborg, Danmark. |
| Barn: |
| Familie 3 : | Karen Hansdatter Drostrup | (1650-1697) |
| Ekteskap: | 1. sep 1669 | Mariager, Danmark. |
| Barn: | Mette Catharina | (1671-16714) |
| Magdalena Catharina | (1673-?) Død liten | |
| Mette Sophia | (1674-1699) |
Daniel fikk laget et epitafer som kort fortalte om hans liv og familie. Originalen finnes ikke lenger, men i 1714 utga Erik Pontoppidan en bok med avskrift av flere epitafer i Danmark, deriblant Daniels. Dermed får vi vite at:
«Daniel Calovius er fod AO. 1614. kom til Danmark i sit 34 [24]5Aar og ble Kong CHRISTIAN den FJERDES Reyse Apoteker, lod denne Tafle opsætte Anno 1664 NB. Frater magni istius Abrah: Calovii Witebergens». (Bror til den store Abraham Calov Wittenberg).
Resten av epitafiet er på latinsk, men forteller oss at han var født i «Morungen in Prußia», som er Morag i dagens Polen.
I dagboken til hans svigersønn Johannes Friedeneich, går det frem at Daniel var sønn av Peter Kalou og Carharina Spieß, og slekten kan følges langt tilbake i tid.
Daniel skal som 15 åring ha reist til Torn ved den polske grensen, hvor han lærte apotekerkunsten. Han var i så fall i Torn samtidig med sine brødre Fabian og Abraham, som studerte henholdsvis filosofi og filosofi og teologi på samme tid. I 1633, trolig sammen med en eller flere av brødrene, reiste han rundt i Polen, Tyskland, Russland og Danmark, før han i 1634 kom til Viborg i Danmark der han jobbet som apoteker i et par år. Etter et kort opphold i Hanover fikk Daniel i 1637 bevilgning på å være kong Christian IV’s reieapoteker, og 2 år senere kongelig bevilgning på å drive apotek i Aalborg. Der ble han raskt opptatt i aristokratiets krets og året etter, den 27. mai1640, giftet han seg med borgermester Didrik Grubbes datter Mette Grubbe.
Det fortelles at han av kongen fikk tillatelse til å holde bryllupet på Kornmagasinhuset i 2 dager, med flere gjester enn det som var lovlig og lov til å skjenke vin til festen.
I starten leide Daniel og Mette Toldergaarden i Brødregade på Gammeltorv av Mettes far Didrik Grubbe, men etter hvert overtok han det 4. etg huset av sin svigerfar Didrik. I 1668 var det datteren Cathrine og hennes mann Lucas Hansen som overtok huset.
Daniels stilling i samfunnet førte til at han den 15. jan 1647 ble beskikket som Rådmann i Ålborg og året etter reiste han sammen med borgermester Hans Sørensen til København, for å representere Ålborg by ved valget av ny konge.
Daniel må ha hatt økonomisk sans, og økte sin formue jamt og trutt. Det var trolig gjennom sine kontakter fra tiden i København han klarte å bli fritatt fra alle de pålagte ekstraskattene de andre borgerne i Ålborg måtte betale. Dessuten drev han, i tillegg til apotekervirksomheten som han hadde monopol på, en utstrakt lånevirksomhet, og etter hvert investerte han også i fast eiendom. Vi finner ham ofte i rettsbøkene der han krevde inn gjeld eller kjøpte og solgte eiendommer.
Fra Skt. Budolfi kirken regnskaper kan vi se at han også drev handelsvirksomhet og solgte kalk, vin og alterbrød til kirken. Men Daniel ga også verdier tilbake til kirken. Sammen med andre borgere var han i 1650 årene med å bekoste en pulpit med 12 bildefelt med gjengivelser fra påsken og Jesu lidelseshistorie, og etter en brann i 1663 bekostet han den ene av de nye kirkeklokkene, noe som fremkommer av inskripsjonen på en av klokkene.
Foto Bjørn Husebye
Burgermeistere in dem Tausent sex Hundert drei undt
sechzichstem Jahr allhier in Alborg dieser Stadt Baltzer
Melchior dies Stormglock gegossen hat”
Står det på klokken som Daniel o Henrik de Hemmer bekostet etter brannen i 1663.
Fra Rådmann avanserte han rundt 1660 til borgermester i Aalborg. Sammen med sin medborgermester Christen van Ginchel, reiste han igjen til København, denne gang for i delta i de forhandlinger som førte til innføringen av eneveldet. Daniel må ha ansett stillingen som borgermester som en fulltidsjobb, for i 1665 overlot han apotekervirksomheten til sin svigersønn Johannes Friedenreich. Før dette hadde han giftet seg på nytt, etter å ha blitt enkemann i 1660. Fra biskop Jens Bircherods dagbok:
6.Fbr. [26. jan 1661] Hafde Daniel Calov, Borgemester i Aalborg, Bryllup sammesteds med Elsebe Lauridtzdatter, Vidua B. Johannis Severini [enke etter borgermester Hans Sørensen]
Elisabeth var i følge det tidligere nevnte epitafiet datter av borgermester Laurids Hansen. Hennes mor var Elsebet Pedersdatter. Biskop Jens Bircherod skrev videre:
27. Januar[1667]. Døde i Aalborg Elsebeth Lauridtzdatter, Borgemester Daniel Calovs Hustrue, an. ætat. 52
Hun ble gravlagt med sin første mann og deres felles barn under kirkegulvet til Vår frue kirke i Ålborg. Daniel og Elsebeth hadde ingen barn.
Det tok et par år før Daniel giftet seg for tredje og siste gang, også denne gang med datteren til en borgemester.
1. September [1669]. Daniel Calov, Borgemester og Apotecker i Aalborg, holt Bryllop med Karen Hansdaatter Drostrup.
Men det var ikke bare biskopen som dokumenterte bryllupet i sin dagbok, for det var mye annet fintfolk tilstede også. Ove Juel, dansk embetsmann og visestattholder i Norge under Gyldenløve fra 1669 til 1674, skrev i sin dagbok:
Dend 1 Septembris [1669] wäre wj til Daniel Kalow, Borgemester i Aalborg, hans Bröllup i Mariagger med Borgemester Hans Nielszöns Daater.
I 1682 rullet den kongelige undersøkelseskommisjonen opp at betrodde personer i Ålborg hadde drevet med omfattende skatteunndragelse, korrupsjon og kreativ bokføring, noe som førte til borgermester Jacob Urbansens selvmord og Daniels avskjedigelse «i nåde efter eget ønske».
Daniel flyttet etter dette til sin gård Kragelund i Vindblæs ved Mariager fjord, der han døde 1686.
7. November. Døde paa den Gaard Kragelund i Aarhuus Stift Daniel Calov, fordum øverst Borgemester og Apotheker i Aalborg, der hand nogle Aar tilforn hafde, propter senectutem. sig begge Bestillinger frasagt.
Skrev biskop Jens Bircherod i sin dagbok.
Kilder og vedlegg:
For primærkilder se min artikkel:
Cecilie Simon: Offisersslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, NST bind 48, hefte II – Norsk Slektshistorisk Forening
- I min artikkel har jeg 25. mai 1640, hvilket er feil. Riktig dato er 13. sep 1640 ↩︎
- Må være den «Abrahamus Kalau Alburgensis Danus» som ble immatrikulert i Wittenberg i 1664 ↩︎
- Else Grubbe døde 1730, ikke 1630 som jeg har skrevet i artikkelen min. ↩︎
- Gravlagt Budolfi 3. mar 1671 ↩︎
- 34 år må være feiltolket, og skal nok være 24 år ↩︎