Cecilies lille før turen rapport

Avreisetidspunktet nærmer seg med stormskritt. Bjørn og jeg tenkte vi skulle prøve å skrive litt innimellom, om det vi opplever underveis. Så kan de som har lyst kikke innom en tur, og kanskje få inspirasjon til å gjøre noe lignende. Nå er det slik at vi av og til har litt ulik innfallsvinkel på livet, ser hendelser litt forskjellig eller rett og slett formidler det vi opplever ulikt, så derfor blir nok våre små rapporter av og til litt ulike.

La oss for eksempel ta beskrivelsen av bilen. Det er en sølvfarget bil av et eller annet slag, og bare den får oss tur retur Italia noenlunde sikkert og uten noen store problemer, tilfredsstiller den mine transportbehov. Bjørn har en del andre spesifikasjoner for bilen han synes bør nevnes, så de må han skrive om selv. Men at vi, etter Bjørn ønske, kjøpte oss en kabriolet er viktig å få med. For hvem kan vel ikke tenke seg å oppleve Sicilia og Sardinia på vei til nye eventyr, i strålende solskinn med taket nede og håret flagrende i vårbrisen?

For det er altså til Sicilia og Sardinia vi setter kursen den 14. februar, for vår 3 ½ måneders lange Italia tur.
Generelt behøver jeg ikke å bekymre meg for så mye, når Bjørn og jeg skal på tur. La oss ta plassen i bilen for eksempel, der han lenge har vært bekymret for at vi (les jeg) skal ta med for mye bagasje. Han begynte allerede i god tid før jul med den første prøvepakkingen av bilen, for å være sikker på å få plass til alt. Men jeg vet av erfaring at Bjørn er en ekspertpakker. Hver eneste gang vi har vært på tur i våre over 40 år sammen, har jeg fått høre at det er umulig å få plass til alt jeg vil ha med – og erfart at det har han (ikke uten en del støy, men allikevel) klart perfekt hver gang.

Og unger, denne gangen har det ikke engang vært krangel fordi jeg vil ha med puten min – med påfølgende skilsmisseadvarsel. Skjønt kalenderen med familiebildene er fortsatt et lite problem å få gehør for at må med, for jeg nekter å gå glipp av bildene for mars april og mai. Han påstår at kalenderen vil bli ødelagt på turen, men jeg ser ikke problemet. Han elsker jo å si «hva var det jeg sa», og hvis den mot alle formodninger går i stykker, får han jo anledning til det.

En annen bekymring for Bjørn har vært været på turen sydover. Allerede på nyåret begynte han å sjekke langtidsvarselet på meteoblue.com, litt småirritert over at jeg ytret frempå med at været blir som det blir, og det er uansett ikke aktuelt å bekymre seg om det før det er en uke igjen til vi drar. Og selv da får vi ikke gjort noe med det, annet enn å tilpasse oss virkeligheten – og kjøreforholdene – som best vi kan.

Så er det alle reglene, kravene til piggdekk, kjetting, førstehjelpsutstyr, refleksvest, oblater, miljøavgifter, bompengeavgifter og gud vet hva som man må ha før man kjører gjennom Europa. Med Bjørn som reisefølge, trenger jeg rett og slett ikke bekymre meg for den slags heller, men kan sorgløst overlate reisebekymringene til ham, i trygg forvisning om at han har oversikt og orden på alt sammen.

Så da er det bare å ønske oss GOD TUR!