Mandag 13. mai tok vi fergen fra Palau til La Maddalena, en liten øy helt nord på Sardinia. Her skal vi tilbringe de siste 10 dagene av drømmeturen vår, før vi setter kursen hjemover….
Vi skulle til Gola di Gorropu, den dypeste kløften i Italia og enda et «må se» i nærheten av Cala Gonone, der vi fortsatt bodde. Det var 3 alternativer, fikk vi presentert av den sporty kledde damen i øvre BaseCamp…
Det har vært en begivenhetsrik uke på Sardinias østkyst. For hvor ofte opplever man egentlig å få en diger, rødbrun hesterompe klemt inn gjennom det åpne bilvinduet på passasjersiden?…
Livet er fullt av problemer, Bjørn har meg. Ikke hører jeg etter når han snakker, ikke følger jeg rådene hans og ikke gjør jeg som han sier. Listen over problemene jeg bringer med meg, er egentlig uuttømmelig…
Høyrepolitikeren salige Jo Benkow (1924-2013), sa engang i et foredrag om innvandring at: en drittsekk er en drittsekk, uansett hvor han kommer fra. Det var nok utvilsomt de 2-bente han tenkte på, men jeg synes at betraktningen står seg for de 4-bente også. Så når reisebrevene mine så langt muligens har gitt inntrykk av at Sardinia er full av skumle, farlige hunder, er det på tide med en liten oppklaring…
Vi har fått jevnlige værrapport fra Kristiansand. Det får Bjørn til å prise seg lykkelig over at vi er på varmere breddegrader. Han påstår at han ville blitt gal, hvis han hadde vært hjemme i Kristiansand. Det tviler jeg på…
Vi har vært på farten i det siste.
Tirsdag 2. april satte vi kursen nordover til Porto Torres, en typisk turistby ved kysten. Nå lå den søvnig i solskinnet, og ventet på sommerens storinnrykk…
Påsken har kommet til Alghero. Den er slett ikke gul, og påskekyllinger, høner og påskeharer er totalt fraværende. Påskeegg er det derimot overalt, det vil si de med sjokolade…
Den merkede stien var dekket av spisse steiner, og vi klatret bratt oppover mellom kratt og ville blomstrende rosmarinbusker. Det luktet godt, og fikk meg til å få lyst på nygrillet lammestek. Sulten forsvant imidlertid raskt, da vi oppdaget at vi hadde mistet merkingen…
Indiana Jones og jeg har en ting felles. Vi har vært i Siracusa. Og mens Indiana i den siste filmen reiste tilbake i tid og møtte den greske matematikeren og oppfinneren Arkimedes mens Romerne beleiret hans hjemby (214 f. kr – 212 f.kr), var mitt møte med geniet på museet med kopier av hans mest kjente oppfinnelser, ved restene av gravplassen hans og ved statuen hans som står ved inngangen til Ortigia, øyen der gamlebyen ligger…
Fredag 23. februar kjørte vi fra Palermo til Cefalu, og dagen etter videre til Taormina. Ikke på hovedveien, men over fjellet på de små svingete veiene som snirkler seg opp og ned langs de bratte fjellsidene. Det var duskregn og skyene lå lavt, der vi klatret opp og ned mellom små vingårder, olivenlunder, et og annet blomstrende frukttre eller noen kaktus. Da vi kom så høyt at kaktusene var byttet ut med skilt om «påbudt kjetting ved snø», kringkastet Bjørn ideen om at det var på tide at jeg ble kurert for min høydeskrekk…
Da fergen la til kai i Palermo på Sicilia, oppdaget jeg at Bjørn hadde begynt å bli akklimatisert til Italienske forhold. Nesten ingen passasjerer og vi satt og ventet en hel time før vi kunne gå ned til bilen, uten at det medførte noe annet enn lett overbærenhet fra sjåføren. Jeg lurer på hvordan de klarer å få alle i land før neste avgang i høysesongen? På nederste dekk der vi sto parkert, regjerte fullt kaos. Det var en trang utkjørsel, og alle ville ut samtidig. En liten rød bil på innsiden av oss, med en eldre herremann ved rattet, prøvde å trenge seg inn foran oss. Men Bjørn sto på krava, og den røde bilen måtte til slutt gi seg…
Nå har vi ankommet Livorno, etter at 2000 km er logget på speedometeret. Etter
reker og champagne på hytten vår i Hou (DK) for å feire at vi var i gang, satte
vi torsdag 15.2 kursen sydover. Overnatting i Thulba (De), og dagen etter kjørte
vi videre gjennom Østerrike og Sveits over alpene og til Italia…
Avreisetidspunktet nærmer seg med stormskritt. Bjørn og jeg tenkte vi skulle prøve å skrive litt innimellom, om det vi opplever underveis. Så kan de som har lyst kikke innom en tur, og kanskje få inspirasjon til å gjøre noe lignende…