000159 Otto Fredrik Winther

Navn/Navnevariant:Otto Fredrik Winther
Fødsel:1730, døpt 3. maiHolmestrand
Yrke:Offiser, kapteinNorge
Død:29. des 1800Larvik
Søsken:
Mette Cathrine(1714-1743)
Christian Carl Joachim(1717-1757)
Jens Henrik(1718-1719)
Marie Amalie(1720-1782)
Jens Henrik(1721?-1723)
Anna Cecilie(1823-1825)
Casper Henrik(1725-1764)
Mor:Anna Elisabeth Kock(1687-1851)
Far:Lucas Jensen Winther(1691-1772)
Ekteskap:1. nov 1713Glückstadt, Tyskland1
Familie 1:Otto Fredrik Winther(1730-1800)
Ekteskap:23. des 1774Lardal
Barn:Jens Christian(ca 1768-1824)
Anne Elisabeth(1770-1863)
Christian Carl(1774-1817?)
Mette Cathrine(1776-?) Levde 1803
Casper Henrik(1777-1817)
Otto Fredrik(1780-1847)
Ditlef Andreas(1784-1825?)

Otte Friderich som han ble innskrevet som i kirkeboken, var den yngste i søskenflokken. Som 18 åring fikk han den 28. feb1749 ordre om å overta som kaptein des armes i farens kompani, og fikk som brødrene en militær karriere.

Men Otto Fredriks liv var mer innholdsrik enn mange andres. For det inneholdt både en anklage om drap og en helt spesiell kjærlighetshistorie. 

12.feb 1798 ble Larvik byrett satt. Sak nr. 7 omhandler Otto Fredrik sin tjenestepike Kirsti Halvorsdatter, som nylig var død. Hr kaptein Winther ble anklaget for at han den 5. januar hadde slått og mishandlet piken, med det resultat at hun noen dager senere var avgått ved døden hjemme hos sine foreldre Halvor Knutsen og Johanne Olsdatter på plassen Gonelykken under Dreng i Tjølling. I tingboken kan vi lese referat fra flere vitneutsagn. Det var enighet blant vitnene om at Otto Fredrik hadde slått piken, men uenighet om alvorlighetsgraden.
Kirstis foreldre vitnet at da datteren kom hjem hadde hun, før hun døde, klaget på smerter i brystet og mellom skulderbladene, og fortalt at Kaptein Winther hadde slått henne og slengt henne gjennom kjøkkendøren.
Fredrik Otto sine barn Mette, Otto og Casper vitnet også.
Casper vitnet at faren hadde gitt Pigen 2 Ørefiger fordj hun ej hafde Vasket en Skole [skål?] som han før hafde bedet hende om, klagede sig over svaghed og 8 dage derefter gik hiem til forældrene. Otto og Mettes vitnemål bidro ikke til å opplyse saken ytterligere.
Også Otto Fredrik søsterdatter Else Cathrine Lorentzen, som nu skal opholde sig i Holmestrand hos hendes Moder Lorentz Jørgensens Enke hadde vært til stede i huset. Hun vitnet at Kirsten den dagen slagene hadde falt hadde beklaget seg over at Captein Winther hadde bebreydet hende Dovenskab, og samme dag observerede Vidnet at Pigen var opsvolent i den ene Kind.
Dommen falt 18. juni. Det ble vist til lovverkets 6 Bogs 5 Cap: 5 art som ga en husbond rett til å irettesette sine tjenestefolk, men hvis det førte til varig skade skulle han straffes.
Det ble konkluderte med at slagene ikke hadde forårsake Kirstis død, men Otto Fredrik måtte, for sit u besindige forhold, bøte 10 rd til fattigkassen. Så det ble heller ikke på den tiden ansett som akseptabelt å slå tjenestepiken sin.

Saken om Kirsti Halvorsdatters død nevnes også i Larvik kommune Bind I, som et eksempel på hvordan tjenestefolk på denne tiden kunne bli mishandlet av sine arbeidsgivere.2 Men kan denne saken belyse hvordan folk med posisjon så på sine underordnede, og spesielt hvordan Otto Fredrik behandlet og så på sine tjenestefolk?
Vi kjenner nemlig til en annen tjenestepike, Ingeborg Eriksdotter, som hadde tjent hos Otto Fredrik mange år tidligere. Det vet vi i fra skiftet etter bergarbeider Erik Anderssøn i Kongsberg i 1767. Arvingene opplyses å være hans kone Dorthe Paulsdotter og hans barn Anders Erikssøn Blaach fullmyndig, Christine Eriksdotter 32 år og Ingeborg Eriksdotter 28 år i tieneste hos kaptein Winter i Lardahl.
12 år senere skiftes det på nytt på Kongsberg, denne gang etter Erik Anderssøns datter Christine Eriksdotter Blaack. Avingene var, i tillegg til avdødes mann Erik Pederssøn Klaustad, Broderen Anders Eriksen Blaack og Søsteren Ingebor Eriksdatter Blaack Hr Captein Winters kiereste boende paa gaarden Hem i Lardal i same sogn.
Så Erik Anderssens datter Ingeborg som tjente hos Kaptein Winther i Lardal i 1767, var i virkeligheten den Jomfrue Ingeborg Elisabet Bloch som Otto Fredrik giftet seg med i 1774. 

I Lardal kirkebok står det å lese den 23. nov 1774: Effter Kongelig allernaadigst tilladelse Copuleret hieme i Huuset Hr Capitain Otto Frideric Winther og Jomfrue Ingeborg Elisabet Bloch. Det er bare det at hans tilkommende kone slett ikke var jomfru, hverken på den ene eller andre måte. Ikke var hennes døpenavn Ingeborg Elisabeth heller.

Det tok 8 måneder fra Otto Fredrik i desember 1773 fikk tillatelse til ekteskap med jomfru Ingeborg Elisabeth Block, til presten viet dem i Lardal året etter. Grunnen var nok at det ikke passet seg at jomfruen var høygravid under vielsesseremonien. Men sønnen Carl Christian, som ble født i 1774, var slett ikke deres førstefødte. Han hadde allerede to eldre søsken, begge født utenfor ekteskap og ikke funnet innførte som døpte i noen kirkebok. Så hvorfor ventet paret så lenge med å gifte seg?

Den eneste logiske forklaringen jeg kan se, var at Otto Fredriks far Lucas ikke aksepterte giftemålet, og at de derfor måtte vente til han var avgått ved døden før de kunne søke om tillatelse til å få gifte seg. Det er også verdt å merke seg at selv om alle Otto Fredrik og Ingeborg sine barn, kanskje med unntak av minstemann, har blitt oppkalt på farens side. Har ingen av dem fått navnet Lucas.

Laurvig anno 1800 av John William Edy ca 1800

Samme år som Otto Fredrik giftet seg, søkte han på grunn av svakelighet om avskjed etter 30 års tjeneste, noe som ble innvilget. Familien fortsatte å bo på Hem i Lardal, men rundt 1792 flyttet de til Larvik. Der døde Otto Fredrik av BrystSyge den 29. des 1800.


Kilder og vedlegg:

For primærkilder se min artikkel:
Cecilie Simon: Offisersslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, NST bind 48, hefte II – Norsk Slektshistorisk Forening  

  1. Dengang en del av Norge-Danmark ↩︎
  2. Larvik kommune, redigert av Oscar Albert Johnsen, Larviks historie I bind, Grøndahl & Søn, 1923, s. 381 ↩︎