0002 Randi Løkke

Mor:	Inger Marie Kristiansen	(1934-2001)
Far:	Peter Pettersen	(1897-1960)
Ekteskap:	12. jun 1926	Oslo

Familie 1:	Jon Mikal Brun Simon	(1934-2010)
Ekteskap:	9. jun 1962	Moss
Barn:	– Cecilie Simon – Christine Simon	(1962- ) (1966- )

Notat:

Utdrag fra ”Om Mamma” skrevet av Jon Mikal Simon rett etter hennes død.
…En stund hjalp Randi til med regnskaper for faren. Hun tok bl.a handelsskolen på kveldstid med beste resultat det året. Faren Peter døde av kreft i 61, og hun flyttet ut av Krusesgt 7 og inn i Øvrevollkollektivet i Nordvn 39.
Etter hver prøvde hun andre yrker. Hun hadde stor lyst på journalistfaget og var ansatt både i Morgenposten, Handels og Sjøfartstidende, Farmand og billedbladet Nå. Det var synd at hun ikke fortsatte i de baner. Hun hadde en ekstrem følelse for det norske språket og beflittet seg alltid på å snakke og skrive korrekt. Hun hadde et utrolig ordforråd helt til det siste og var en meget populær partner i all slags kryssordsammenheng. I tillegg hadde hun en eventyrlig evne til å komme inn på folk bare ved å lytte til dem. De få gangene hun reiste for seg selv, hadde hun alltid truffet interessante mennesker, fått deres livshistorie, delt nistemat med dem og spilt kort eller andre spill. Hennes gamle lege, dr. Lis Bang-Hansen sa alltid at hun var på totalt feil hylle – hun burde vært psykolog.
Vi møttes i juli, 1952, for drøye 49 år siden, og holdt sammen siden det. Vi giftet oss lørdag 9. juni, 62, i Moss kirke, 10. juni hadde jeg fødselsdag, og mandag 11. juni begynte jeg i bilbransjen hvor jeg siden var ansatt. Mamma arbeidet da i byggelederfirmaet Juell og hadde ansvaret for innredningen av kantine i den nye hangaren på Fornebu.
Hun hadde økonomisk sans og styrte familiens pengebruk med stor nøyaktighet. Hun visste på øret hva hun hadde betalt, og nesten på klokkeslettet når hun hadde betalt. Hun førte husholdningsregnskap hver eneste dag, og jeg tror ikke at hun noen gang fikk purring på for sen betaling. For sin egen del var hun håpløst økonomisk, og kjøpte aldri noe nytt til seg selv uten å ha vurdert saken veldig lenge. Men overfor andre var hun langt fra gjerrig.
Da Cecilie ble født 4. desember, 62, måtte hun slutte å arbeide. Mormor bodde og arbeidet i Moss og kom inn og hjalp oss så ofte hun kunne, mens Farmor dessverre ikke var til noe hjelp. Vi flyttet til Bernh. Herresvei i 64 i 1965. Noe vi ikke burde gjort. Farmor var ikke snill mot henne, og det la sikkert grunnlaget for sykdommen som hun senere fikk. Så da vi ventet Christine, ble hun forferdelig syk. Hun kastet opp sammenhengende i mange måneder og bodde på Jeløya hos mormor. Jeg var der nede hver weekend. Og kastet stener i vannet sammen med Don [hunden vår]. Don døde dagen før Cecilies 3-årsdag, og det tok Mamma veldig tungt.

…Ungene begynte programforpliktet etter hvert på Steinerskolen. Noe positivt har de vel fått med seg av det. Mamma var med i foreldreråd og musikkorps og det som var…

…De årene vi hadde båt så hun tilbake på med stor glede. Hun gledet seg over at ungene og bikkjene var med…

…Da jentene begynte å danse [og til det er det å si at for mitt vedkommende var det ikke frivillig, jeg ville heller spille fotball]– etter å ha gjort alt mulig annet – engasjerte hun seg for fullt. Hun var sekretær og mangeårig formann og æresmedlem i Bærum Sportsdansere. Dette var noe hun trivdes med, og hvor hun fikk brukt sine organisatoriske interesser. Hun gikk inn for saken med alt hun hadde av evner. Det var ikke mange som kunne sette henne fast i idrettens regelverk, og til tross for at hun egentlig var sjenert av natur, lærte hun seg til å ta ordet på vettugt vis i store forsamlinger, og hevde sine meninger.

Kilder:
Foto av gravsten: E Skaret på gravminner