REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Navn/Navnevariant: | Erik Andersen | Erik Andersen Saatvedt, Block, Bloch |
| Fødsel: | 1711, døpt 2. des1 | Øvre Laugerud på Sandsvær |
| Yrke: | Soldat, Bergverksarbeider | Sandsvær, bergarbeider |
| Død: | 16. apr 1767 | Gamle Grenen, Kongsberg |
| Søsken: | ukjent |
| Mor: | ||
| Far: | Anders Svenske?2 | (?-?) n. 1711-1713 |
| Ekteskap: |
| Familie 1: | Gjertrud Torsdatter | (1712-1743) |
| Ekteskap: | 10. jul 1734 | Sandsvær |
| Barn: | Christine | (1734-1779) |
| Ingeborg | (1737-1803) | |
| Anders | (1739-1800) | |
| Berthe Cathrine | (1742-1742)3 | |
| Berthe Cathrine | (1743-?) Død liten |
| Familie 2: | Anna Tillesdatter | (ca 1685-1749) |
| Ekteskap: | 10. des 1744 | Kongsberg |
| Barn: |
| Familie 3: | Dorthe Paulsdatter | (?-?) Levde 1767 |
| Ekteskap: | 14. nov 1750 | Kongsberg |
| Barn: |
Erik var født på en plass under øvre Laugerud i 1711. Trolig var det Svenskerud, for hans far kaltes Anders Svenske og var vel innvandret fra Sverige?
Så fattigslig var plassen, at det noen 10-år senere fortelles at Jordens slette Tilstand paa denne Plads hindrer at Opsidderne paa Gaaden Kand lade den bruge eller beboe.
Husmannslivet i Sandsvær var hardt, og på tinget i Bø i 1701 spurte lensmannen om det var noen husmenn som de siste årene hadde betalt skatt i Sandsvær. Til det svarte almuen at det ikke var noen husmenn der i bygden som var så formuende at de kunne betale skatt. De var alle sammen saa Fattige at de nesten tigger af Almuen.
Det samme ble gjentatt på tinget i 1714.4
Med en slik nød i hjemmet, måtte barna ut i arbeid så tidlig som mulig. Så bare 8-9 år gammel måtte Erik arbeide som dreng i gruvene. Det vil si, nede i gruvene var han ikke, for de yngste guttene arbeidet i sjeidehuset eller pakkhuset. Enten med å sortere malmen, eller ved å frakte avfallet etter sorteringen ut av pakkhuset.

Kanskje gikk han også på skolen innimellom arbeidet?
I 1714 var biskopen i Akershus skift Bartholomæus Deichman på visitas, og ble så forskrekket over det dårlige kunnskapsnivået bland byens ungdom at han fikk kongens godkjennelse til ny skoleplan for byen. I 1720, samme år som Erik startet sin arbeidskarriere som gruvearbeider, ble skolen åpnet. Skjønt skoleplikt var det ikke før i 1739, så det er slett ikke sikkert at Erik noen gang gikk på skole.

Erik giftet seg med Gjertrud Torsdatter fra Saatvedt i 1734. Familien flyttet rundt til plasser rundt Hotvedt og Graven, der de 3 første barna ble født. En kort stund ser de ut til å ha bodd på Hostvedteiet, før familien flyttet til Kongsberg der han og konen dukker opp i kirkeboken i 1743, like før Gjertrud døde.

Kongsberg kirkebok: Gravlagt 24 sep 1743:
Eric Anders: Soldat fra Hostved i Sandsvær Hs Hustrue Giertrud Thoersd: gl 33 Aar & 2 Maaned:
Erik var gruvearbeider, og arbeidsdagen var 12 timer inkludert tiden det tok fra byen og opp til gruvene, 5 dager i uken. Det sier seg selv at med en slik arbeidstid, var man nødt til å raskt gifte seg igjen, så man hadde noen til å se til barna.

Erik arbeidet hele sitt liv som gruvearbeider, og avanserte fra dreng, via knekt til Hauer. Hauer var fagmannen i gruven. Berglegen Rosted beskrev bergarbeidernes arbeidsdag på slutten av 1700 tallet, og den skilte seg nok ikke så mye fra da Eriks arbeidet i gruven:
Bergarbeideren farer genmeenigen an og begiver sig til Gruben om Morgenen kl. 3, uden Hensyn til Aarstid eller Veirligets Beskaffenhed, paa denne hans Vandring er han klædt i en grov Lerreds-Kittil eller Kofte med tilhørende Artslæder, med Fakkel i Haanden, støttende sig ved sin Hakkel, bærende paa Ryggen en liden Bimpel med tyndt Øl eller saakaldet Cavent, og i Kittelen nogle Stykker Smørrebrød, kaldet Niste. – Saaledes udrustet vandrer han sin tunge, slibrige Bane, usikker paa, om han vender sund og ulæmlestet tilbage til sitt Hjem.5
Det går ikke frem av de kildene jeg har hatt tilgang til hvilken gruve Erik jobbet i, men jobbet han i den dypeste gruven, Segen Gottes gruve, måtte han belage seg på en klatretur på 500 meter ned. Man kan bare tenke seg hvordan det var å klatre opp igjen, når man var sliten etter en lang arbeidsdag. Gruven var bekmørk, og fakkelen eller gruvelampen var nok Eriks viktigste følgesvenn.
Men til tross for slitet og farene, var forholdene for gruvearbeiderne bedre enn for mange andre grupper i 1700-tallets Norge. 5 dagers arbeidsdag er allerede nevnt. I tillegg fikk man lønn under sykdom, hadde tilgang på gratis lege og medisiner og pensjon når man ble gammel. Gruveenkene hadde også rett på enkepensjon, og deres sønner fortrinnsrett til arbeid i gruvene.

I 1658 døde Eriks første kone Gjertrud sin farror Paul Torsen, men fordi Erik på denne tiden befant seg i fattige kår var det hans avdød kones stefar Søren Saatvedt som ble verge for barna.6
Erik ble gravlagt i Kongsberg 25. apr, og med ham i kisten var Berthe Pedersdtr 1 time gml, Olena Olsdatter 1 år 4 mnd gml og Nils Henriksen 3 mnd gml. Det var slik det ble gjort i Kongsberg på denne tiden.
Erik opptrer jevnlig i kildene, men kalles da vanligvis Erik Andersen eller Erik Andersen Saatvedt. Jeg har ikke funnet ham med slektsnavnet Block, men hans 3 voksne barn brukte slektsnavnet.
Kilder og vedlegg: