000319 Lucas Jensen Winther

Mor:	Mette Lucasdatter Calou	(1661-1738)
Far:	Jens Christensen Winther	(1651-1700)
Ekteskap:	6. okt 1685	Budolfi kirke i Ålborg, Danmark

Familie 1:	Anna Elisabeth Kock	(1687-1751)
Ekteskap:	1. nov 1713	Glückstadt, Tyskland
Barn:	Mette Cathrine	(1714-1743)
	Christian Carl Joachim	(1717-1757)
	Jens Henrik	(1718-1719)
	Marie Amalie	(1720-1782)
	Jens Henrik	(1721?-1723)
	Anna Cecilie	(1723-1725)
	Casper Henrik	(1725-1764)
	Otto Fredrik	(1730-1800)

1. november samme år giftet han seg med Anne Elisabeth Kockin i Glückstadt. Presten har registrert ham som Hr Capit Ludewig Winter, men dette må være ham.

Den store Nordiske krig ble utkjempet mellom 1700 og 1721, og sto (enkelt sagt) mellom Sverige på den ene siden, og de allierte Danmark-Norge, Sachsen-Polen og Russland på den andre siden.

Tilbake fra krigen, ble Lucas den 31. des 1716 innsatt som kaptein ved generalmajor Winds regiment i Norge. Hvorvidt han umiddelbart reiste til Norge vet jeg ikke, men hans kone ble i hvert fall igjen i Glückstadt minst til mai 1717, da sønnen Carl ble døpt der. I august 1717 var i alle fall Lucas kommet til Eiker, for da var han fadder for kaptein Richeus datter, og året etter ble Lucas sin sønn Jens Henrik døpt samme sted.

Etter Karl XII’s tap i Stralsund og påfølgende flukt til Sverige, rettet kongen blikket mot Norge, og den 8. mar 1716 marsjerte han med sine styrker over grensen ved Høland i Akershus. I begynnelsen lyktes han med sin fremrykning, men han maktet ikke å innta Christiania (Oslo) og trakk seg til slutt tilbake. Et stormangrep på Fredriksten festning i Halden lyktes heller ikke, men angrepene førte til at det ble mobilisert langs den norske grensen mot Sverige.

15. aug 1718 ble de norske regimentene omorganisert, og Lucas ble sjef for det Holmestrandske kompani under 1. Akershuiske nasjonale infanteriregiment. Like etter angrep svenskene på nytt Norge og passerte grensen ved Trøndelag. Og i november angrep Karl XII, i spissen for sine hovedstyrker, igjen Fredriksten festning. Kvelden den 11. desember befant Karl XII seg i en av løpegravene svenskene hadde bygget ved beleiringen av festningen, og der ble han skutt i hodet og døde. Svenskene trakk seg umiddelbart tilbake, og angrepet på Norge var slutt.

Lucas og hans kompani ble deretter beordret til Den norske arme under general Lützow, og sendt til Strømstad i Sverige for å ruinere de Svenske Bager-Huuse og Bygninger (som det står i et av gravdiktene).

Nå ble det roligere tider i Norge, og Lucas og Anna Elisabeth, slo seg ned i Holmestrand med sin stadig voksende barneflokk.
På Tønsberg byting ble det den 19. mai 1721 publisert at Ursula sal: Hr kaptein Antze hadde solgt Hr kaptein Lucas Winther hennes eiende gård liggende i Kirkegaten nord i Holmestrand, som Hr kaptein Winther og hustru hadde bebodd et par års tid. Gården var bygget av laftet tømmer, og kjøpet omfattet alle hus og værelser på eiendommen, med tilhørende gårdsrom. I tillegg fulgte det med 5 jernkakkelovner og alt av fastnaglet inventar. En innhegnet engløkke med urte- og frukthage samt fiskedam tilhørte også eiendommen, det samme gjorde en sjøbod og lastetomt. Til slutt nevnes et båthus, som var nedbrent ved den store bybrannen i Holmestrand i 1716. Lucas betalte 450 riksdaler for herligheten.
7 år senere solgte han eiendommen for 700 Riksdaler, men familien fortsatte å bo i Holmestrand. Der bodde han i 1740 da hans tjenestedreng, den 17 år gamle Tarald Taraldsen rømte fra tjenesten. Han ble tatt til fange, og Lucas lot ham bli holdt fanget på gården Berg i Botne hos Kaptein des Armes Thomas Anderssøn Lingemeè, der han ble slått med ris og mishandlet. Bøndene på Botne likte ikke behandlingen Tarald hadde fått, og oppsøkte major Winther i Holmestrand og truet ham. Etter opptrinnet forlangte Lucas at bøndene skulle straffes hardt, men retten syntes at det var nok at hovedmennene innen 15 dager betalte 3 riksdaler i bot til Botne kirke, for å ha sammenlignet Lucas med bøddelen.

Ovenstad har videre at Lucas ble oberstløytnant 13. mai 1743 og premiermajor og sjef for det Nord Romerikske kompani året etter. Skjønt da han senvinters 1746 kjøpte en gård udi gamel byen eller Opsloe beliggende, benevnes han fortsatt oberstløytnant i panteboken. Her er det grunn til å spørre seg om Ovenstad ikke tar feil, i det oberstløytnant er en høyere grad enn premiærmajor. Og det er lite trolig at Lucas ble degradert da han overtok som sjef for det Nord Romerikske kompani.

Siste gang vi finner spor av Lucas og Anna Elisabeth i Holmestrand, er i september 1746 da Oberstløytnant Winthers frue var fadder. Deretter flyttet de nok til den nyinnkjøpte gården sin i Gamlebyen. Bare 4 år senere, den 3. jan 1751 døde Anna Elisabeth der. I kirkeboken for Gamlebyen kirke – Oslo hospitals menighet kan vi lese: 22 Ej [jan] Obrist Lieut: Winthers frue Anne Elisabeth Kokken 63 Aar.
Lucas beholdt eiendommen i Gamlebyen noen år til, men i 1754 solgte han den videre for 300 Riksdaler til Maren Rasmusdatter sal Jens Nielsen Lunds enke.

28. des 1752 ble Lucas virksom oberstløytnant og 4. mar 1755 oberst og sjef for det Eikerske kompani. Han avsluttet sin militære karriere i Trondheim som oberst og sjef for det 1. Trondhjemske infanteriregiment, en stilling han fikk 27. apr 1757. I 1760 søkte han avskjed, og solgte stillingen til Georg Fredrik von Krogh for 6000 riksdaler.

I stedet for å flytte til sin gjenlevende datter på Eiker eller sønn i Lardal slik som var vanlig på den tiden, kjøpte han i 1761 sal Peter Høyers gård, som lå nest nedenfor Apoteker Sommers gård (dagens Svaneapotek) i Trondheim for 700 Rdl og flyttet ditt. Noe penger brukte han også til veldedighet, og i 1768 ga han 100 Rdl til et legat til Frues sogn allmueskole, under forutsetning av at rentene skulle brukes til å gi fattige barn undervisning i kristendom og salighetskunnskap. Samtidig ga han 500 Rdl til Tukthuset.

Hvorfor Lucas ikke reiste tilbake til familien sør i Norge da han ble pensjonist slik som var vanlig, men i stedet ble igjen i Trondheim, vet vi ikke. Men han hadde kontakt med datterdatteren Mette Cathrine Schultz og hennes mann Kaptein Severin Halche i Malvik. I alle fall var han fadder for deres datter Elisabeth Maria i 1764, og deres sønn Lucas William født i 1766 er den eneste av hans etterkommere som vi kjenner til er oppkalt etter ham. I følge skiftet etter Mette Cathrines far i 1774, var det også Mette Cathrine og Severin som overtok huset i Trondheim etter hans død, men de solgte det videre et par år senere. De siste 3 årene av Lucas sitt liv vet vi at han var han syk og sengeliggende. Han døde den 11. jun 1772, og hans levninger ble nedsatt i Nidarosdomens likkjeller den 23. jun 1772. Inskripsjonen på kisten lød: Oberste Lucas Winther, fød i Aalborg 1691, død 1772.

---

Kilder og vedlegg:

For primærkilder se min artikkel:
Cecilie Simon: Offisersslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, NST bind 48, hefte II – Norsk Slektshistorisk Forening  

1. Fra skifte etter Lucas sin mor Mette Lucasdatter Calou: «Christen Winther svarede at var han, tillige med Enn fraværende Broder Nafnlig [Major] Lucas Winther Boesatt udi Holmestrand i Norge…Christen Winthers far var sal Jens Winther… ↩︎
2. Spesialsamlingen til Gunneriusbiblioteket, universitetsbiblioteket NTNU i Trondheim har gravdikt over Lucas von Winther. Det er bevart flere gravdikt i samlingen, men bare et av dem inneholder personopplysninger. De andre er svulstige dikt med tekst som «Denne Kiække og heroiske Mands – Duelighed og Tapperhed – Troeskab og Retsindighed – Fliid og Aarvaagenhed…». Disse trykte gravdiktene henvises i kildeangivelsen senere kun som Gravdikt.
   Et av diktene er utgitt i bokform: A.L. (forfatterens initialer), ‘Dødens Feldt-Raab, eller Feldtgeschrei i de Dødes Rige, hørt ved Graven, som Indgangen til de Elysæiske Marker da det Jordiske af den i Livet høy og velbaarne Hr. Lucas von Winther,… ble gelejdet… i sitt Hvilestæd udi Trondhiems Domkirke den 23de Junii Ao. 1772, 1772, Jens Christ. Winding. ↩︎