Med mormor på jobb

Når jeg fikk lov til å være med mormor på jobben, skulle vi så tidlig avgårde at jeg måtte overnatte. Mormor hadde ikke gjesteseng eller ekstra madrass, så jeg husker jeg lå rett på gulvet. Det var hardt og jeg sov dårlig, men det gjorde ingenting. Jeg husker at vi sto opp grytidlig og spiste frokost, før vi spaserte bort til Bogstadveien. Der entret vi en lyseblå trikk, som kjørte oss til bestemmelsstedet et sted på Grønnland. Jeg husker Karlsons butikk som en ganske liten «alt mulig butikk», av den gamle sorten. Hyller fyllt til randen med hummer og kanari, der man kunne kjøpe alt fra lyspærer til klesklyper og pastiller. Men det jeg husker best var hyllen borte ved døren, for den var fylt med leker.

Når jeg fikk lov til å være med mormor på jobben, skulle vi så tidlig av gårde at jeg måtte overnatte. Mormor hadde ikke gjesteseng eller ekstra madrass, så jeg husker jeg lå rett på gulvet. Det var hardt og jeg sov dårlig, men det gjorde ingenting. Jeg husker at vi sto opp grytidlig og spiste frokost, før vi spaserte bort til Bogstadveien. Der entret vi en lyseblå trikk, som kjørte oss til bestemmelsesstedet et sted på Grønland. Jeg husker Karlsons butikk som en ganske liten «alt mulig butikk», av den gamle sorten. Hyller fylt til randen med hummer og kanari, der man kunne kjøpe alt fra lyspærer til klesklyper og pastiller. Men det jeg husker best var hyllen borte ved døren, for den var fylt med leker.
En annen ting som husker var hvor morsomt det var å få ekspedere kundene nesten helt alene. Da sto jeg bak disken, hentet varene de ba om og skrev prisen ned på et ark. Her var ingen kalkulator, og mens kundene tålmodig ventet, regnet jeg alvorlig sammen hva de skulle betale. Når mormor hadde dobbeltsjekket utregningen min, fikk jeg penger av kunden og ga vekslepenger tilbake.
Og ha meg med som hjelper, var høyst uøkonomisk for mormor. For når arbeidsdagen var over, skulle jeg jo ha lønn. Lønnen besto i å velge en leke fra hyllen borte ved døren. Jeg husker spesielt godt et kjemisett jeg hadde siklet på hele dagen. Det hadde reagensrør med spennende kjemiske stoff i ulike farger og fasonger, pipetter og pinsetter og en liten brenner med åpen flamme. Min mormor var ikke udelt begeistret, men jeg klarte å overbevise henne om det var akkurat det riktige valget.
Heller ikke min mor var entusiastisk over anskaffelsen, og etter at et av mine ekperimenter eksploderte og laget brennmerke i taket, forsvant hele settet på mystisk vis. Jeg fant det i kjelleren mange år senere.

Cecilie