REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000517 Peder Pedersen
| Navn/Navnevariant: | Peder Pedersen | Peder Holt |
| Fødsel: | ca 1658 | Krossbøl i Enebakk |
| Yrke: | Gårdbruker | |
| Død: | 17201 | Holt i Enebakk |
| Mor: | (?-feb1682) | |
| Far: | Peder Olsen | (ca 1630-feb 1682) |
| Ekteskap: | ca 1657 |
Peder var født på Krossbøl i Enebakk, der vi finner familien i manntallet i 1666. Men bare Peders brødre Bottolf på 10 år og Ole på 4 år er ført hjemme på gården, så kanskje bodde Peder hos andre. Eller så var han bare uteglemt ved føringen?2
Rundt 1670 flyttet Peder og familien til Barbøl, der begge foreldrene døde i 1682. Når det skiftes etter dem, er det bare farens navn Peder Olsen som er nevnt. I følge bygdeboken var moren Mari Mogensdatter, datter av Mogens Børgersen på søndre Bjerknes i Høland,3 men jeg har foreløpig ikke funnet noen kilder som kan bekrefte dette.
Allerede et par måneder etter at skiftet etter foreldrene var sluttet, pantsatte Peder og brødrene Bottolf og Ole 6 1/2 lsp i Barbøl til Paul Torstensen i Christiania.4 Et par år senere tilbød han Bottolf og Peder å bygsle gården hvis de «nogen ledes til billighe[t] vil Erstatte dend omkosting» som Paul Torstensen hadde hatt til forbedring av bruket. Til dette svarte brødrene at de «bør vere Gaardenz Nermest til besidelse ?? Efftersom de dertil er oudelsbaarne, Huorfor de erbyder Sig at suare dend Rette bøxel oc om hand vil vere billig mod dem dend Reperation Hand derpaa hafr anvist vil de derom med Hand forevis og Effter Haanden det betale…«5 Broren Ole, som nå kalles Olle Bøller, ble også spurt om han hadde noen krav i Barbøl, men svarte at det hadde han ikke, for han hadde en annen gård å bruke.6
I tiendemantallet for 1684, står broren Bottolf oppført på Barbøl, med en tilleggsopplysning om at gården ligger øde.7 Men året etter ser det ut som om Bottolf driver som leilending på sin odelsgård Barbøl.8 Om Peder på denne tiden drev Barbøl sammen med broren vet vi ikke, men allerede i 1686 finner vi ham på Holt, og har vel ganske nylig giftet seg med Amund Holt sin datter Sophia Amundsdatter.9
I 1690 var han helt sikkert gift og bruker Holt. Da får vi også vite at han var født på Krossbøl, var 33 år gammel og hadde tjent i 10 år.10
Samme år var også Peders svoger Rolf medbruker av Holt,11 og i 1701 hadde svogeren Bent overtatt etter sin far Amund. Disse 3 drev hver sin del av gården i et par tiår, til Peder døde i 1720 og hans kone Sophia overtok deres del av driften.
Vi ser forøvrig at Peder må ha tatt med sin lillebror Mons til Holt. 11 åringen er ført opp som tjenestedreng hos storebroren i 1790, og bodde der fortsatt når manntallet for 1701 ble gjennomført.12
I 1702 kom Peder opp i trøbbel. På vintertinget på Bøler tingstue den 2. nov ble han stevnet av naboen Hans Bårdsen Barbøl, fordi Peder hadde slått Hans og hans kone Malene Sørensdatter i deres stuegang på Barbøl. Det var Peders kone som møtte, for Peder var på denne tiden dragon og bortkommandert. Det kom til forlik, der Sophia sa at «…huis hindis Mand haffuer giort eller talt, til Hans Barsen och hans Hustrue Madelene Sorensdater oc stod i druckenskab til nogen vanEre eller ved Effter talle i Nogen maade, mens alt at skal vere ophoefuet død oc magelsløs, oc beloffuede de her Effter at skal lefue oc omgaaes med huer anden…»13
På Torshov tingstue den 29. mar 1708, tinglystes Mons og Ener Pederssønner et pantebrev til Sr Nils Tobiasen på deres odelsrett til Barbøl, som sistnevnte hadde hatt innpantet i 48 år. Peder Pedersen Holt protesterte, og sa at han var sin odelsrett til Barbøl eiende, og at han aldri hadde avhendet den. Han hevdet at han var den nærmeste til å innløse sine brødre, og ba om tingsvitne på dette.14
Men hverken Peder eller noen av brødrene innløste noen gang sin Odelsrett, til det var nok økonomien alt for dårlig. På tross av dette må Peder ha hatt respekt og posisjon i lokalsamfunnet, for han opptrer jevnlig i tingbøkene som lagrettsmann. Siste gang jeg finner ham oppført som lagrettsmann var 4. apr 1720, og han døde ikke lenge etter dette.15
Kilder og vedlegg:
- Levde 4. apr 1720, da han var lagrettsmann. (Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1718-1721, s. 167b) ↩︎
- RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 3: Nedre Romerike prosti, 1664-1666, s. 140-141 ↩︎
- Birger Kirkeby, Enebakk bygdebok 1, s. 226 ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1683, s. 15b-16a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1684, s. 125b-126a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1684, s. 128b-129a ↩︎
- RK, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, Fogderegnskap Nedre Romerike, 1683-1685, s. 192 ↩︎
- RK, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, Fogderegnskap Nedre Romerike, 1683-1685, s. 355 ↩︎
- RK, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, Fogderegnskap Nedre Romerike, 1686-1687, s. 49 ↩︎
- RK, Realistisk ordnet avdeling, Generalhovedrulle over kavaleriet og dragonene i Norge, 1690-1691, s.138a ↩︎
- Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, Kavaleriet, 1682-1730, s. 126 ↩︎
- RA, Manntallet 1701, nr. 1: Moss, Onsøy, Tune og Veme fogderi og Nedre Romerike fogderi, 1701, s. 107 ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1702-1704, s. 23b-24a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1709-1710, s. 7b-8a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1718-1721, s. 167b-168a ↩︎