REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
0006 Augusta Cecilie Matheson Brun
| Navn/Navnevariant: | Augusta Cecilie Matheson Brun | Gulle Brun, Gulle Brun Landau, Gulle Brun Simon |
| Fødsel: | 19.mar 1899 | Trondheim |
| Yrke: | Forfatter | |
| Død: | 29. okt 1988 | Bærum/Oslo |
| Søsken: – Ragnfrid – Johan Christopher – Aase | (1900-1994) (1904-1978) (1906-1995) |
| Mor: | Augusta Bødtker Matheson | (1877-1963) |
| Far: | Johan Fredrik Hagen Brun | (1870-1908) |
| Ekteskap: | 26. mai 1898 | Trondheim |
| Familie 1: | Otto Landau | (1899-?) Levde sep 1956 |
| Ekteskap: | 26. apr 1924 | Bonn, Tyskland |
| Skilt: | ca 1928 | |
| Barn: |
| Familie 2: | August Simon | (1902-1988) |
| Ekteskap: | 26. aug 1939 | Oslo |
| Skilt: | 1950 | |
| Barn: | – Jon Mikal | (1934-2010 ) |
Gulle, hun ble kalt det fra den dagen hun ble født, ble farløs bare 9 år gammel. Men hennes mor var en driftig dame, oppdro henne og hennes 3 søsken alene, og sørget for at alle barna, i en tid da jenter sjelden fikk utdannelse, fikk artium.
Da Gulle ble konfirmert i 1915, skrev hennes mor en konfirmasjonstale til henne, som du kan lese her.
I 1916 tok Gulle middelskoleeksamen i Trondheim. Så flytte hun med mor og søsken til Oslo, der hun tok gymnasiet sammen med søsteren Ragnfrid.
La oss ta en titt på noen utdrag fra et intervju skrevet av Gunnar Myklebust.1
Egentlig er Gulle Brun trønder. Etter artium og to år som lærer i Nord-Norge reiste hun til Frankrike for å studere språk. Men der fant hun ikke hva hun søkte.
Det er så støvete og gammeldags her, og uten impulser, sa jeg til en norsk dame jeg var blitt kjent med.
Da skal du reise til Dornach, sa hun, – der er det rare mennesker, de er gale alle sammen. Mennene har langt og kvinnene har kort hår, og de er kledd i lilla og kastanjegule kitler og skjærer i tre, sa hun. Og så ga hun meg en halv årgang av Janus (Alf Larsen) som framstilte Steiners ideer. Og da visste jeg at det var dit jeg ville.
Hun kom til studiesenteret Goetheanum i Dornach i Sveits nyttårsaften 1920…
…Møtene med dr. Steiner gjorde umåtelig inntrykk på Gulle Brun.
Når han sto på podiet og talte, ville du tro han var 27 år. Og så var han bortimot 60. Han hadde helt svart hår og skinnende mørke øyne, og han talte med en veldig malmfull stemme. Han talte alltid opp til et visst klimaks som han ville betone særlig. Og når han etterpå kom ned og satte seg, så han plutselig mye eldre ut…
…Men det er først og fremst pedagogikken hans Gulle Brun er opptatt av.
I dag er det i den vanlige skolen om å gjøre å dytte mest mulig inn i ungene. I stedet for gjennom stoffet å forløse barnets egene krefter, slik at hvert enkelt ”jeg” kan komme til sin rett. Disse kreftene skal man siden ta vare på opp gjennom skoleårene. Dr. Steiner har sagt at det aller viktigste er forholdet mellom lærer og elev…
Så tilbake til virkeligheten, for Gulle var min farmor. Det var nok riktig at Gulle var opptatt av å utvikle barnets «jeg» Problemet var bare at når barnets «jeg», slik som hos meg, avvek i fra hvordan hun mente at det burde utvikle seg. Ja, da var ikke mitt «jeg» særlig mye verdt, for å si det sånn…
Etter Gulles møte med Rudolf Steiner forlot hun barnetroen sin å ble antroposof.
Og er det en ting jeg har lært, både av min farmor og av lærerne på Steinerskolen, (for jeg var jo programforpliktet til å gå der), er at hvis antroposofene har en djevel, så legemliggjør han seg fullt og helt i Walt Disney. Og jeg elsket Donald Duck og kjøpte det hver uke i mange år. Så når farmor en sjelden gang var på besøk og bestemte at hun ville fortelle oss eventyr, da ville jeg heller lese Donald på sengekanten. Stahet er en egenskap jeg sannsynligvis har arvet i fra henne. Den slags blir det konflikter av.
Etter at Gulles første ekteskap havarerte, flyttet hun og August «Vult» Simon rundt 1932 inn i Bernh Herresv. 43 på Makrellbekken i Oslo. Huset var tegnet og bygget spesielt for dem av søsteren Rangfrids mann arkitekt Gudolf Blakstad. Der drev Gulle, Vult og noen andre dedikerte Steinerpedagoger barnehage og skole.
I Norge var samboerskap straffbart helt frem til 1972, men hun og Vult forble ugift selv etter at sønnen Jon Mikal (det var bare foreldrene som kalte ham Jon Mikal, alle andre sa Jomik) ble født i 1934, noe som var ekstremt uvanlig bortsatt iblandt noen få bohemer. Men så var også personer som Jens Bjørneboe og André Bjerke i vennekretsen.
Med økt uro i Europa og Hitler med makten i Tyskland, søkte Vult og Gulle, som hadde mistet sitt norske statsborgersjap i 1924 da hun giftet seg med Otto Ladau, om norsk statsborgerskap for seg og sønnen. Gulle og Jon Mikal fikk innvilget dette den 14. okt 1938. Vult derimot fikk beskjed om at han bare kunne få norsk statsborgerskap, hvis Tyskland godtok at han fraskrev seg sitt tyske. Det gjorde de ikke og et knapt år senere, bare noen dager før Tyskland invaderte Polen, fant de det tryggest å gifte seg.
Etter okkupasjonen av Norge var problemene allikevel ikke over, og av bekjente fikk de underhånden beskjed om at Vult, som nektet å kjempe for den tysken okkupasjonsmakten, sto på en liste over menn som skulle sendes til en av de beryktede konsentrasjonsleirene, mens Gulle og Jomik skulle sendes til en omskoleringsleir i Tyskland. De måtte flykte.
Etter den dramatiske flukten til Sverige den 4. sep 1944, som sønnen Jomik har beskrevet ble Gulle syk, og ser ut til å ha tilbrakt mesteparten av tiden på sykehus. I juni 1945, et par måneder etter freden må hun ha blitt bedre, for hun returnerte alene til Norge for å ordne opp, før resten av familien skulle komme etter. Mye var forandret. Bernhard Herresv. 43 hadde etter flukten blitt konfiskert av det tyske likvidajonsstyret og alt av møbler, løsøre og annet inventar var stjålet. I tillegg var en del av det faste inventaret blitt revet ned og ødelagt. Likvidasjonsstyret hadde leid ut huset til en Fru Ihlen, som så igjen hadde skaffet seg en leieboer Hr Simon Sæland. Fru Ihlen flyttet ut, mens Sæland både nektet å flytte og å betale leie for perioden han hadde bodd der. Han bodde der fortsatt når Vult og Jomik kom hjem i slutten av august. I påvente av at kravet om utkastelse og betaling ble behandlet i rettssystemet, måtte den hjemvendte familien derfor bo hos Gulles søster Ragnfrid og hennes familie. Samtidig vurderte ”direktoratet for fiendtlig eiendom” om Bernhard Herresvei skulle beslaglegges pga Vults fortsatte (ufrivillige) tyske statsborgerskap. Dette ordner seg imidlertid etter hvert. Vults søknad om Krigserstatning/trygd ble også lagt på vent, grunnet at han ikke hadde fått norsk statsborgerskap før etter krigen. Også dette ser imidlertid til å ordne seg på slutten av 1940-tallet, for disse pengene ser ut til å være en del av krangelen i forbindelse med det påfølgende skilsmisseoppgjøret.
Siden Vult var tysk hadde familien hatt problemer med å få hjelp til å flykte, og hadde måttet skaffe en ganske anseelig sum penger for å finansiere flukten. De hadde fått låne 2000 kronene, og disse pluss renter måtte tilbakebetales umiddelbart etter hjemkomsten. Det ser ut som om Gulles søster Aase og ektemannen Bernt Ingvaldsen hjalp dem med et nytt, midlertidig lån til dette. I tillegg hadde de vært nødt til å selge et klaver for underpris, for å dekke restbeløpet som trengtes for å komme seg velberget ut av Norge. Dette flygelet krevde de nå via advokat å få tilbake. De vant denne saken, men det viste seg at klaveret hadde fått store skader og trengte omfattende reparasjoner for å kunne spilles på igjen. For Vult som var musikker, og bla livnærte seg og familien ved å gi pianotimer, bød naturligvis dette på store økonomiske utfordringer.
Driften av skolen de hadde startet på 1930-tallet, hadde også blitt overtatt av andre mens de var på flukt. Disse ønsker nå å drive den videre uten Gulle og Vults hjelp. Dette var også foranledningen til en ny konflikt, som fortsatte så lege de levde. Hvem startet den første Steinerskolen i Norge?
”Utbrytergruppen”, som hadde overtatt driften etter at Vult og Gulle flyktet var av den oppfatning at den opprinnelige skolen de drev sammen før krigen ikke var den første Steinerskolen, fordi den ikke hadde ordet Rudolf Steiner i navnet, men ble kaldt Gulle Brun Simons skole. Men skolens pedagogiske plattform var helt og holdent tuftet på Rudolf Steiners ideer, så min oppfatning er at den første Steinerskolen i Norge ble drevet av Vult og Gulle i Bernhard Herresvei 43!
Det er ikke så rart at Gulle i et notat om hjemkomsten skriver: ”ikke velkommen”
Etter skilsmissen fulgte en turbulent tid, med krangler om sønnen og økonomien. Gulle var stadig på farten på ulike behandlingstilbud og reiser for å komme seg. Dessverre uten at hun tok særlig hensyn til at hun faktisk hadde ansvar for en sønn.
Etter hvert fikk Gulle i gang igjen barnehagen, som ble drevet i kjelleren i Bernhard Herresvei 43 helt frem til 1966. I perioder var hun der selv, i andre perioder hadde hun andre som drev den for seg. Enten fordi hun var syk, på reise, eller var i ”kårstuen” sin i Leveld.
Denne kårstuen, som jeg tror hun eide siden begynnelsen av 1940-tallet, var en bitte liten 2-roms hytte uten innlagt vann og strøm og med utedo i en liten bod noen titalls meter fra «hovedhuset».
Her bodde hun alene i lange perioder, og alle bøkene hennes ble i stor grad skrevet her.2
Forfatterskap:
Vall i ville fjell, 1964 GGP, Gyldendal forlag
God dag, og takk for sist! 1967, GGP Gyldendal forlag.
Runene som rørte seg 1967, Gyldendal Også utgitt på tysk. Die Runen, die sich regten.
Dyrene våre. Hvem er de?, 1975 Lyche forlag
Barnet – underet og veien. De første 7 år, 1971, Rune forlag
Solgull, solgull, hele himmelen full, 1973 Elingaard forlag
Stjerneglimt og blomstergløtt 1974 Lyche forlag
Barnedikt, Stjerneglimt og blomstergløtt og andre vers for små og store barn, 1980 Rune forlag.
Det første juletre og andre legendespill, 1981, Grøndahl og Dreyer forlag
Kilder og vedlegg:
Jomiks fortelling om hans flukt til Sverige