REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
Gulle
Mine damer og herrer. Paa en saadan dag som dette, føler jeg trang til at si no’n ord til dig Gulle!
Det var med blandede følelser jeg i dag fulgte dig til kirken. Tankene gik uvilkaarlig tilbake til din daabsdag den 30te april for knapt 16 aar siden.
Ja, da var vi to, baade din far og jeg, som fulgte dig.
Jeg husker det som igaar, at Pinebergtrillen med bedstemor Brun og bedstemor Matheson kjørte av sted med dig til Bakke kirke. Ja, da havde du som sagt baade far og mor, for dig og din opdragelse og du ved, hvor glad vi begge var, naar det gikk dig godt baade hjemme og især paa skolen. Du husker nok fars sidste hilsen og tak til dig og dine andre søskende, i det brev som han ba mig nedskrive til eder som hans sidste hilsen. Ja, av det brevet har du meget at lære og meget at tænke paa.
Nu har din skute passeret det første fjormerke.
Da jeg for 7 aar siden fik ansvaret helt alene, da saa jeg frem til denne dag, baade grude jeg for den og jeg længtet efter den. Du skjøner nok, at jeg kunde længte efter at faa nogle at dele ansvaret med. Nei, det har ofte været tungt at bære ansvaret helt alene.
Ja, som før sagt har din skute i dag passert det første sjømerke og jeg haaber og tror vikelig at den hidtil er uskadt. Nu gjælder det at lasten blir god og ikke for let, og her gjælder det for dig at vælge den rette. Jo solidere last, og jo tryggere den ligger, desto bedre gaar skuten og da vil den aldrig krænge selv om livets hav er noksaa oprørt.
Hidtil har du havt mig som kaptein om bord, men du har nok syntes at jeg ofte har vært for streng og sat din skute paa for mange prøver. Stormene og motgangene har derfor av og til kommet og gjort dig motløs. Jeg er ræd for smult vand med de mange undervandsskjær som ligger der saa uanet og farlige. Nei, da holder jeg paa heller at sætte tilhavs for at prøve vær og seil, ja for at regulere? Roret, ? seilene og kontrollere om lasten ligger sikkert. Endnu tør ikke kapteinen forlate dig helt, men du faar nu mer og mer prøve paa at staa ved roret selv. Du maa ikke glemme at ser du et undervandsskjær foran baugen som du er ræd for at støte paa, da ved du at jeg tilenhver tid staar parat til at føre din skute modav? Faren og i trygg havn saa godt min evne formaar.
Men du ved at over hver kaptein staar lodsen, ham gjælder det mest at ha om bord. Med ham maa du ordne det slik, at du til enhver tid kan paakalde hans hjælp og da er du altid trygg for at din skute kommer vel i havn.
I dag er det en stor merkedag for dig, Gulle, og den mest alvorsfulde du nogensinde har havt. Oppe ved herrens alter har du knælet ned og faat tilgivelse og samtidig har du bekjendt din barnetro. Jeg ved at de er av godt materiale, men husk, du er ung og ubefæstet, derfor vil jeg bed deg: Slaa din barnetro fast med de største som du kan finde, slaa den fast i din skute, da vil din seilads altid lykkes for du har lodsen om bord, og han vil føre din skute trods motgange og storme frem til havn.
Saa vil jeg bede dere alle være med at ønske alt godt for Gulle.
Gulles skaal.
Mor