REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
Navn/Navnevariant: | Maren Sofie Andresen | Maren Sofie Olsen, Maren Sofie Andersdatter, Maren Sofie Kristiansen |
Fødsel: | 28. feb 18701 | Husmannsplassen Fosplads, Ski |
Yrke: | Tjenestepike, husmor | Oslo |
Død: | 13. aug 1941 | Oslo |
Søsken: – Ole Christian – Anne Christine – Thorvald – Johan Anton – Karl Hagbart | (1864-1938) (1866-1934) (1867-1950) (1874-1962) (1876-1918) |
Mor: | Inger Marie Christensdatter | (1836-1909) |
Far: | Andreas Olsen | (1831-1995) |
Ekteskap: | 5. okt 1863 | Enebakk |
Familie 1: | Frithjof Alfred Winther | (1869-1953) |
Ekteskap: | 7. feb 18912 | Petrus kirke, Oslo |
Barn: | – Sofie Arentine Kristiansen – Arthur Eugen Kristiansen – Trygve Karelius Kristiansen – Karl Norman Kristiansen – Alfred Marinius Kristiansen – Inger Marie Kristiansen – Lorang Walther Kristiansen | (1890-1957) (1892-1947) (1895-1966) (1897-1927) (1899-1973) (1904-1990) (1907-1986) |
Notat:
Maren vokste opp på husmannsplassen Fodsplass på Ski, men flyttet etterhvert med foreldrene til Christiania. Som 14 åring ble hun konfirmert i Petrus kirke, og som de fleste arbeiderpiker på den tiden bar det deretter rett ut i arbeid, som tjenestepike hos gruveeier og disponent Schartum-Svensen.
Og som så mange ungjenter på den tiden havnet hun som 19 åring i «uløkka», og et halvt år etter at datteren Sofie Arentine ble født giftet hun seg med barnefaren Frithjof Alfred Winther.
Livet i Christiania var hardt for vanlige arbeidsfolk, og det ble stadig vanskeligere å forsørge den voksende barneflokken. Tilslutt besluttet vergerådet å sette den 5 år gamle Trygve, 3 år gamle Norman og nyfødte Alfred ut i pleie i Ullensaker.3 Senere er det notert at dette ikke ble gjennomført, men allikevel har lille Alfred flyttet hjemmefra ved folketellingen 1900.4
I et Christiania der arbeidsledigheten på begynnelsen av 1900-tallet var enorm, så tilslutt ikke Frithjof noen annen råd enn å prøve lykken i Sverige. 26. jun 1906 vinket han farvel til familien, og satter kursen mot Stockholm i håp om arbeid og inntekt til å forsørge familien. 9 mnd senere ble yngstesønnen Lorang født, og i sin nød måtte Maren be fattigkassen om økonomisk hjelp. Hun fikk utbetalt 9 kroner, og for å sette det i perspektiv kostet 1 l melk omtrent 10 øre og et brød det dobbelte på denne tiden. Var det manglende tilbakebetaling av beløpet, det at familien igjen var kommet i fattigkassens søkelys, eller noe helt annet som førte til at det i november året etter pånytt ble gjort et vedtak om å sende de 3 guttene i pleie til Ullensaker?5
Og denne gangen ble vedtaket effektuer. I 1910 -tellingen for Ulennsaker finner vi 10-år gamle Alfred som pleiesønn hos 3 søsken på Habberstad, 13 årige Norman som pleiesønn på Gislevold og det står at Kristiania Fattigvæsen betaler for hans Ophold, mens den 15 år gamle Trygve var tjenestedreng på Støvre. Det må ha vært i sorg og fortvilelse at Maren å sende de tre guttene fra seg, og en hard og vanskelig perode for guttene. Og så skamfullt at min mormor Inger Marie (f. 1904) aldri nevnte det med et ord, når hun snakket om brødrene og barndommen sin.
Som så mange fattige arbeiderfamilier i Christiania, finner vi familien på stadig nye adresser det første 10-året av 1900-tallet. men i 1910 hadde de slått seg ned i Torshauggata 39 på Torsov, der de ble boende helt til 1924. Og i 1912 hadde trolig maren fått guttene hjem igjen, for da ble Norman konfirmert i Sagene kirke i Oslo.6
Men fortsatt var forholdene vanskelig for arbeiderfamiliene i Oslo. Inger, min mormor, fortalte at hun periodevis, særlig under 1. verdenskrig, sultet som barn. Og hvis ikke moren Maren hadde hatt en liten kjøkkenhage der hun kunne dyrket frukt og grønnsaker, ville det vært enda vanskeligere å overleve.
Kilder og vedlegg: