REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
0009 Frithjof Alfred Winther
| Navn/Navnevariant: | Frithjof Alfred Winther | Frithjof Alfred Kristiansen |
| Fødsel: | 12. mai 1869 | Oslo |
| Yrke: | Gipsarbeider (stukatør) /murer | Oslo |
| Død: | 28. okt 1953 | Oslo |
| Søsken: |
| Mor: | Arentine Ovidia Magnussen | (1845-1887) |
| Far: | Christian Anton Winther | (1843-1891) |
| Ekteskap: | 4. feb 1866 | Oslo |
| Familie 1: | Maren Sofie Andreasdatter | (1870-1941) |
| Ekteskap: | 7. feb 18911 | Oslo |
| Barn: | – Sofie Arentine – Arthur Eugen – Trygve Karelius – Karl Norman – Alfred Marinius – Inger Marie – Loran Walther | (1890-1957) (1892-1947) (1895-1966) (1897-1927) (1899-1973) (1904-1990) (1907-1986) |
Frithjof vokste opp under harde kår, og kom tidlig i kontakt med rettsapparatet og fengselslivet, som på siste halvdel av 1800-tallet slett ikke kan sammenlignes med i dag.
I 1885 ble en av vaktmestrene på Akershus festnings slaveri drept av en fange som hadde lurt med seg en kniv fra et av verkstedene. Som følge av dette ble den daværende direktøren bedt om å søke avskjed, og Peter Soelberg ble ansatt som ny sjef for anstalten. I en årsrapport litt senere skriver Soelberg at mange av fangene:
”Ved sin banning, ved sin rå og usedelige og gudbespottende tale, ved sin brauting av begåtte forbrytelser samt planleggelse av nye, gjør straffen [for andre og bedre fanger] mangedobbelt svær”
Senere i rapporten hevder han at:
”Fellesstraffen med samvær på sovesalene er forkastelig; for de yngere og mindre fordervede fanger virker det skadelig… ” Det lå omtrent 60 mann sammen i hver av de store sovesalene.
«Fangene», skrev Soelberg videre, «var på få undtagelser nær umoralske og fordervede mennesker. Deres hele oppgave er å forderve. Selv er de i den grad moralsk fordervet og avstumpet, at de ikke har spor av samvittighet ved å få de yngre og forholdsvis mindre fordervede medfanger – ned på det samme moralske nivå hvor de selv står«.
En av disse ”yngre og forholdsvis mindre fordervede” fanger var 15 år gamle Frithjof Alfred Kristiansen Winther. Den 28. november 1884 ble han i Christiania byrett funnet skyldig i simpelt og grovt tyveri. Domsprotokollen gir ikke mer utfyllende beskrivelse av lovbruddet, men i protokollen ved ankomst til slaveriet forteller han selv til betjenten som noterer:
”Indbrud i Carl XII Gade og Drammensveien hvor han begge stæler tøj klæder, han blev grepen i det Øieblik han pantsatte Varene ved Sidstnevnte Tyverie de vare 4 pige og 5 gutter sammen. Pigene pantsatte Drengene stjal. Pengene blev brugte til mat og til drikk af alle 9. Alfred blev drukken og har ogsaa tidligere været beruset, senest 17. mai.
Faderen er murer og drikker.
Han har udøvet Tyveriene sammen med Axel Ferdinand Pedersen”:
For øvrig får vi av protokollen vite: ”Alder 15 ½ år, født i Kristiania. Ikke konfirmert, ugift, ingen barn og lediggangen [uten arbeid]”.
29. november 1884 startet soningen av den 18 måneder lange straffen på Akershus festnings slaveri. Men helt ukjent med fengselslivet var han ikke. I protokollen ved ankomst til slaveriet, gir han selv informasjon om at han har ”forhen været straffet 4 gange med Fangekost”. Ser vi på notatene gjort i fangealbummet til Christiania politikammer, har han i virkeligheten vært innsatt på fangekost 5 ganger tidligere. Lengden på straffene har vært 20 dager, 20 dager, 10 dager, 40 dager og 30 dager, og alle straffene var for tyveri.
Så 15 år gammel, begynte Alfred soningen, sammen med andre og for det meste langt mer forherdede forbrytere. Her var han i nær kontakt med notoriske vanekriminelle, voldtektsforbrytere og drapsmenn. En god del av dem var i tillegg alvorlig psykisk syke, og ville i dag vært anbrakt på et psykiatrisk sykehus. Her var han i 1885 da vaktmesteren ble drept av en av de innsatte. Og her ble han konfirmert året etter at han ble innsatt. Og karakteren er det ingen ting å si på: «meget god kunnskap og meget godt forhold». Men presten har også notert:
«Er fordringsfuld og græder om hinanden. Givet Lektie. Vil nødig gjøre sin Moder den Hug, at han skal sidde i celle…«2
Så ble Frithjof sluppet ut, og man skulle jo tro at han, som de aller fleste som havnet på slaveriet, endte opp som vaneforbryter, og at han etter endt soning snart var tilbake bak murene. Men slik gikk det heldigvis ikke med Frithjof. Joda, han fikk noen smådommer til, trolig for drukkenskap og for manglende betaling til fattigvesenet. Men da han vandret ut i friheten engang våren 1886, ruslet over broen og hørte fengselsportene slå igjen bak seg, skulle han aldri mer måtte sone en lang fengselsstraff igjen.
Det betød ikke at utfordringene var over for Frithjof. Han nådde å treffe sin kjære mor igjen, men allerede året etter døde hun i barsel. Familien gikk fullstendig i oppløsning, Frithjofs yngre søsken ble satt bort av fattigvesenet, og faren endte sine dager på arbeidsanstalten Prins Karl Johans Minde.
Men Frithjof fikk seg job som murer og gibsmaker, giftet seg og fikk barn, og ser etter forholdene ut til å klare seg bra. Helt til det store Krakket i Christiania 1899, som førte til nesten fullstendig stans i boligbyggingen i hovedstaden, med påfølgende ledighet for den store mengden håndverkere som bodde i byen.
Beretningen fra fattigvesenet for året 1901 forteller at:
«Indskrænkning i arbeidsvirksomheden, navnlig med hensyn til byggeforetagender, var allerede meget følelig for fattigvæsenet i 1900, men blev enda føleligere i 1901, efterat de ledige arbeidere for en del havde opbrugt, hva de havde sparet fra de tidligere, for dem gunstige aar. Mange almindelige dagarbeidere, bygningsarbeidere og andre, selv fuldt arbeidsføre personer, har maatet understøttes, naar de havde familie at forsørge … Til arbeidsløsheden kom ogsaa dyrtid paa de almindeligste levnetsmidler og en streng, lang vinter.«
Det ser ut til å ha tatt en 10 års tid før Frithjof og familien kom seg sånn noenlunde på fote igjen.
I 1910 finner vi ham og familien i Torshauggaten 39, der de bodde til utpå 1920-tallet.
I sine siste år av livet fortelles det at Frithjof ofte stakk innom på besøk til barn og barnbarn, og det sies at han var litt spesiell og innesluttet, ikke munter og glad som resten av familien. Men om det var på grunn av livet han hadde levd, eller bare at han var slik som person er umulig å si.
- Alfred Andersen g. 2 – 2. Randi Marie Andersen g.1 – 3. Gerd Andersen g.7 – 4. Randi Løkke – 5. Ruth Kristiansen g.9 – 6. ? g.31 – 7. Sverre Andersen – 8. Stine Marie Andersen g.15? – 9. Roar Kristiansen – 10. Arne Andersen – 11. Constance Winther? – 12. Knut Kristiansen – 13. Bjørg Kristiansen g. 17 – 14. Frithjof Kristiansen – 15. Arne Iversen g.8 – 16. ? – 17. Odd Kristiansen g. 13- 18. Inger Luvån g.19 – 19. Petter Luvån g.18 – 20. ? – 21. ? – 22. ? – 23. ? – 24. Sofie Arentine Kristiansen g. 29 – 25. Olga Kristiansen g. 30? – 26. ? – 27. Trygve Kristiansen – 28. ? 29. Torstein Andersen g. 24 – 30. Lorang Kristiansen g. 25? – 31. ? g.6 – 32. Alfred Kristiansen
Kilder og vedlegg:
- Oslo fylke, Petrus, Ministerialbok nr. 2 (1881-1896), Ekteviede 1891, side 105. ↩︎
- Presten på Akershus slaveris notater. ↩︎