REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Navn/Navnevariant: | Amund Rolfsen | Anon Rolfsen, Amund Holt |
| Fødsel: | ca 16241 | Åser i Askim |
| Yrke: | Gårdsmann | Holt i Enebakk |
| Død: | ca 1700 | Holt i Enebakk |
| Søsken: | Kommer |
| Mor: | Birgitte Aslaksdatter | (?-1670) |
| Far: | Rolf Aslaksen | |
| Ekteskap: |
| Familie 1: | (?-?) | |
| Ekteskap: | rundt 1650, eller litt senere | |
| Barn: | Sophia | (ca 1654-1739) |
| Peder | (ca 1656-1718) | |
| Rolf | (ca 1658-1731) | |
| Aslak (samme som under?) | (ca 1663-?) Levde 1666, død liten? | |
| Paul | (?-ca 1714)2 |
Det er relativt sannsynlig at Amund var gift 2 ganger. Hans eldste barn Sophia var trolig født rund 1654, mens hans yngste sønn Bent trolig var født rundt 1679 eller litt senere, hvilket gir en aldersspredning på rundt 25 år. Allikevel er det mulig, hvis hans kone var veldig ung da de giftet seg. I tillegg er aldersangivelsene i kildene såpass usikre, at aldersdifferansen mellom eldste og yngste barn barn kan være mindre.
En annen ting som kan tyde på at Amund hadde barn med to koner, er en sak fra 1715. Da saksøkte Anne sin bror Bent for å ha sendt henne vekk, uten å utbetale hennes arv. Det vises til et 8-9 år gammelt bortkommet skiftebrev, som trolig var etter deres mor. Dessverre ble saken utsatt, og deretter ser det ut til at søsknene blir enige, for saken kommer ikke opp på nytt.3
| Familie 2:? | Kanskje Else Pedersdatter, og muligens var hun hans andre kone.4 | (?-ca 1706) |
| Ekteskap: | ||
| Barn: | Aslak (samme som over?) | (ca 1677-1740) |
| Anne | (?-?) n. 1707-17215 | |
| Bent | (ca 1679-1743) | |
| Berte | (?-?) n.1707-17406 |
Amund var trolig født på Åser i Askim, i alle fall vokste han opp der. Begge foreldrene kom fra familier med store verdier, mye jordegods og makt i Østfold- og Akershusområdet. Amund ble tidlig farløs, men moren giftet seg raskt igjen og Amund og broren Aslaks stefar Oluf Iversen brakte også med seg makt og rikdom til gården i Askim. Men selv om Amund arvet både penger og jordegods fra foreldre og besteforeldre, hadde han stadig økonomiske problemer. Allerede den 13. okt 1660 pantsatt han 1/2 pund av sitt jordegods i Holt i Enebakk, som var hans mors odelsgods, til Christen Eskildsen i Christiania for 37 rdl, 1 pd og 13 sh. Dette var på samme tid som han og hans kone flyttet til gården, og avtalen ble lest på tinget i Enebakk 3 år senere, nærmere bestemt den 24. juli.7
I 1666 var lånet kommet opp i 100 1/2 rdl mot pant i hele hans 15 lpd i Holt. I tillegg pantsatte Amund 2 1/2 lpd av i sitt odelsgods i søndre Åser i Askim. Dette pantebrevet befinner seg i følge bygdeboken fortsatt på Holt, og Amund har selv underskrevet dokumentet.8 Kanskje er det i dette dokumentet at hans kones navn Else Pedersdatter nevnes, for jeg har ikke funnet navnet hennes noen steder i de kildene jeg har gjennomgått, med unntak av i bygdeboken. Det er forøvrig mulig at Amund var gift 2 ganger, og at i alle fall Anne, Bent og Berte (og kanskje Aslak dy) var fra andre ekteskap?
Når det gjelder Holt ble pantet aldri innløst, hverken av Amund eller hans barn, og Amund fortsatt som leilending på Holt resten av sitt liv.

I 1661 finner vi, for første gang i kildene, Amund som bruker av Holt. Vi får vite at han sådde havre og blandingskorn. Det sies at det var skog til noe sagtømmer og hustømmer, i tillegg til ved til husbruk. Det opplyses også om at det kan ryddes mer jord, og av dyr var det 3 hester, 10 kyr, 4 ungfe og 10 sauer på gården.9
5 år senere er beskrivelsen av forholdene dårligere. Amund og konen sådde fortsatt blandingskorn og havre. Litt humle i en liten humlehage er også ført opp i jordeboken. Men dette siste hadde han nok også i 1661, selv om det ikke er innført i matrikkelen. Det var heller ikke mere jord til rydning sies det, og av skog var det bare nok til egen brende. Dyreholdet på gården var også redusert, nå hadde de bare 6 kyr, 3 ungfe, 6 sauer og 2 hester på gården.10

Amund nevnes jevnlig i tingboken, i fra første bevarte eksemplar i 1663 og frem til 1697. Både med tinglysning av panterev, angående gjeld til sin landherre Christen Eskildsen, manglende betaling av skatter og avgifter eller i forbindelse med andre småsaker. For eksempel meldte han i august 1678, sammen med flere andre bønder, at han fredlyste skogen sin. Han hadde lagt ut selvskudd for å skremme Bjørn som befant seg i traktene, og ville ikke at noen uforvarende skulle gå inn i Holtskogen.11
Gjelden til landherren ble forøvrig ofte godtgjort, ved at Amund arbeidet for ham med fløting eller kjøring av planker og bord til Oslo.12
Dessuten var Amund, som vi har sett at trolig var både skrive- og lesekyndig, ofte nevnt som lagrettsmann, og et par ganger som stedfortreder for lensmannen. Så vi kan gå ut ifra at han tross pengeproblemene, hadde en høy anseelse i Enebakk da han levde. Amund nevnes siste gang i tingbøkene 10. nov 1696 i forbindelse med gjeld.13 Senere nevnes han i skattelistene frem til 1700, men de har ofte noe etterslep. 10. nov 1702 nevnes han død,14 men allerede i 1701 nevnes enken så Amund er helt sikkert død før dette.15
I forbindelse med oppkrav av gjeld fra flere Enebakkinger i 1704, sies det at Amund Holt var død og ikke hadde etterlatt seg noe.16
Kilder og vedlegg: