REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
001033 Amund Rolfen
| Navn/Navnevariant: | Amund Rolfsen | Anon Rolfsen, Amund Holt |
| Fødsel: | ca 16241 | Åser i Askim |
| Yrke: | Gårdsmann | Holt i Enebakk |
| Død: | ca 1700 | Holt i Enebakk |
| Søsken: | Kommer |
| Mor: | Birgitte Aslaksdatter | (?-1670) |
| Far: | Rolf Aslaksen | |
| Ekteskap: |
| Familie 1: | Kanskje Else Pedersdatter, og muligens var hun hans andre kone.2 | (?-ca 1706) |
| Ekteskap: | rundt 1650, eller litt senere | |
| Barn: | – Sophia – Peder – Rolf – Aslak – Rolf – Paul – Aslak – Anne – Bent | (ca 1654-1739) (ca 1656-1718) (ca 1658-?) Levde 1666, trolig død liten (ca 1663-?) Levde 1666, død liten (ca 1667-1731) (?-ca 1714)3 (ca 1677-?) Levde 1707 i Oslo4 (?-?) Levde 17215 (ca 1679-1743) |
Amund var trolig født på Åser i Askim, i alle fall vokste han opp der. Begge foreldrene kom fra familier med store verdier, mye jordegods og makt i Østfold- og Akershusområdet. Amund ble tidlig farløs, men moren giftet seg raskt igjen og Amund og broren Aslaks stefar Oluf Iversen brakte også med seg makt og rikdom til gården i Askim. Men selv om Amund arvet både penger og jordegods fra foreldre og besteforeldre, hadde han stadig økonomiske problemer. Allerede den 13. okt 1660 pantsatt han 1/2 pund av sitt jordegods i Holt i Enebakk, som var hans mors odelsgods, til Christen Eskildsen i Christiania for 37 rdl, 1 pd og 13 sh. Dette var på samme tid som han og hans kone flyttet til gården, og avtalen ble lest på tinget i Enebakk 3 år senere, nærmere bestemt den 24. juli.6
I 1666 var lånet kommet opp i 100 1/2 rdl mot pant i hele hans 15 lpd i Holt. I tillegg pantsatte Amund 2 1/2 lpd av i sitt odelsgods i søndre Åser i Askim. Dette pantebrevet befinner seg i følge bygdeboken fortsatt på Holt, og Amund har selv underskrevet dokumentet.7 Kanskje er det i dette dokumentet at hans kones navn Else Pedersdatter nevnes, for jeg har ikke funnet navnet hennes noen steder i de kildene jeg har gjennomgått, med unntak av i bygdeboken. Det er forøvrig mulig at Amund var gift 2 ganger, og at i alle fall Bent og Anne var fra andre ekteskap. En annen sak som tyder på dette, er en sak fra 1715 der Anne saksøkte sin bror Bent for å ha sendt henne vekk og ikke vil utbetale hennes arv. Det vises til et 8-9 år gammelt bortkommet skiftebrev som trolig er etter deres mor. Dessverre blir saken utsatt, og deretter ser det ut til at Anne døde eller at søsknene blir enige, for saken kommer ikke opp på nytt.8
Når det gjelder Holt ble pantet ble aldri innløst, hverken av Amund eller hans barn, og Amund fortsatt som leilending på Holt resten av sitt liv.
I 1661 finner vi, for første gang i kildene, Amund som bruker av Holt. Vi får vite at han sådde havre og blandingskorn. Det sies at det var skog til noe sagtømmer og hustømmer, i tillegg til ved til husbruk. Det opplyses også om at det kan ryddes mer jord, og av dyr var det 3 hester, 10 kyr, 4 ungfe og 10 sauer på gården.9
5 år senere er beskrivelsen av forholdene dårligere. Amund og konen sådde fortsatt blandingskorn og havre. Litt humle i en liten humlehage er også ført opp i jordeboken. Men dette siste hadde han nok også i 1661, selv om det ikke er innført i matrikkelen. Det var heller ikke mere jord til rydning sies det, og av skog var det bare nok til egen brende. Dyreholdet på gården var også redusert, nå hadde de bare 6 kyr, 3 ungfe, 6 sauer og 2 hester på gården.10
Amund nevn nevnes jevnlig i tingboken, i fra første bevarte eksemplar i 1663 og frem til 1697. Både med tinglysning av panterev, angående gjeld til sin landherre Christen Eskildsen, manglende betaling av skatter og avgifter eller i forbindelse med andre småsaker. For eksempel meldte han i august 1678, sammen med flere andre bønder, at han fredlyste skogen sin. Han hadde lagt ut selvskudd for å skremme Bjørn som befant seg i traktene, og ville ikke at noen uforvarende skulle gå inn i Holtskogen.11
Gjelden til landherren ble forøvrig ofte godtgjort, ved at Amund arbeidet for ham med fløting eller kjøring av planker og bord til Oslo.12
Dessuten var Amund, som vi har sett at trolig var både skrive- og lesekyndig, ofte nevnt som lagrettsmann, og et par ganger som stedfortreder for lensmannen. Han nevnes siste gang i tingbøkene 10. nov 1696 i forbindelse med gjeld.13 Senere nevnes han i skattelistene frem til 1700, men de har ofte noe etterslep. 10. nov 1702 nevnes han død,14 men allerede i 1701 nevnes enken så Amund er helt sikkert død før dette.15
Kilder og vedlegg:
- 40 år i 1664, 42 år i 1666. Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 3: Nedre Romerike prosti, 1664-1666, s. 118-119 og s. 142-143 ↩︎
- Jeg har ikke funnet navnet hennes noen steder i de kildene jeg har gjennomgått, med unntak av i bygdeboken. Det er forøvrig mulig at Amund var gift 2 ganger, og at Bent (og Anne?) var fra andre ekteskap. ↩︎
- Bode på Nordby i Ås i 1707, nevnes siste gang i Fogderegnskapet der i 1714. I 1715 er enken nevnt. ↩︎
- 13 år i 1690 (11 år i 1790 (Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, Kavaleriet, 1682-1730), s. 126). Tjente hos Sr Paul Pedersen i Christiania i 1707. Heggen og Frøland sorenskriveri I, Pantebok nr. 2, 1705-1715, s. 28 ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1714-1718, s. 103b-104a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1663, s. 49b-50a ↩︎
- Birger Kirkeby, Enebakk bygdebok II, s. 249. ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1714-1718, s. 103b-104a ↩︎
- RK, Realistisk ordnet avdeling, Kristiania lagdømme. Alminnelig jordebok med skatteligning for Aker, Øvre Romerike og Nedre Romerike fogderier., 1661, s. 326b-327a ↩︎
- RK, Realistisk ordnet avdeling, Nedre Romerike fogderi, 1. del, 1666, s. 10b-11a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1678-1679, s. 52b-53a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1687-1688, s. 35b-36a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1695-1696, s. 83b-84a ↩︎
- Nedre Romerike sorenskriveri, Tingbok, 1702-1704, s. 18b-19a ↩︎
- RK, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, Fogderegnskap Nedre Romerike, 1701, s. 61 ↩︎