REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
0011 Karl Pettersen
| Mor: | Karen Olsdatter | (1838-1916) |
| Far: | Petter Hansen | (1825-1880) |
| Ekteskap: | 19. apr 1858 | Oslo |
| Familie 1: | Anne Elise Kristine Jansen | (1873-1955) |
| Ekteskap: | 14. apr 18943 | Oslo |
| Barn: | – Johannes Pettersen – Petter Pettersen – Esther Pettersen – Ruth Pettersen – Jacob Pettersen – NN Pettersen – Rachel Pettersen – Einar Pettersen – NN Pettersen – Tibert Pettersen | (1895-1988) (1897-1960) (1899-1980) (1901-1978) (1903-1919) (1904-1904) (1905-1992) (1906-1915) (1909-1909) (1911-1938) |
På Skedsmo på 1880-tallet var det vanlig at sagbruksarbeidernes sønner begynte å jobbe på bruket når de var en 10-11 år gamle. Så Karl, slik som brødrene før ham, begynne nok tidlig å arbeide, kanskje til og med enda tidligere enn vanlig. For han var blitt farløs som 8-åring.
Det betød mange og lange arbeidsdager på saga. Det fantes nemlig ingen arbeidslov til å beskytte barna, den kom først 1892 og ble for øvrig sjelden fulgt. Men allerede før dette var nok Karl godt kjent på bruket. For før guttene var gamle nok til å arbeide, måtte de dra av gårde med matspannet til fedre og eldre søsken. Til og med de aller yngste, de i 4-5 års alderen, pleide å være med. Og Karl hadde både far og 4 eldre brødre som arbeidet på saga.
Dagslønnen for en arbeidsdag for småguttene på bruket var beskjeden, vanligvis 50-60 øre dagen, omtrent halvparten av det en husmann som holdt kosten selv tjente. For å sette det i perspektiv kunne han kjøpe et par brød og 1 l melk for en vanlig dagslønn. Siden Karl og de andre guttene måtte gå på skole annenhver dag var det ikke mange pengene de kunne innkassere på lønningsdagen. Men for en fattig sagbruksfamilie, telte helt sikkert hvert øre.
Vanligvis arbeidet guttene på høvleriet eller i kassefabrikken. Karl, som senere livet arbeidet som høvleriarbeider i Oslo, arbeidet ganske sikkert på høvleriet og fikk sin opplæring der. Arbeidet var farlig, sikkerheten dårlig og ulykkene mange. Arbeidsuken var 6 dager, 3 dager for dem som gikk på skole, og arbeidsdagen lang. 12- timer fra 6 om morgenen til 18 om kvelden, og ofte overtid til 20.30 eller 24.00. Arbeidsdagen ble vanligvis avbrutt av ½ times frokost, 1 times middag og ½ timers eftasverd (aftens).
Det er vel ikke utenkelig at Karl av og til sovnet på skolebenken etter en slik arbeidsøkt Bruksarbeidernes barn på Strømmen gikk på Saugdalen brugsskole, og det fortelles at de fleste var for slitne til å få all verdens læringsutbytte på skolen. I tillegg var tiden til lekselesing og skolearbeid hjemme stort sett ikke eksisterende.
Karl flyttet til Christiania på slutten av 1880-tallet, og ble en av de første salvasjonistene (dvs med i Frelsesarmeen). Han ble soldat allerede i 1889, og på den tiden ble Frelsesarmeen sett på med svært skeptiske øyne, særlig blant prestene i kirken. Søndag den 22. jan 1888 sto lokalet på Grønland 9 i Oslo ferdig til den offisielle åpningen av Frelsesarmeens virksomhet i Norge, så Karl var med nesten helt fra starten. Og siden han var svært musikalsk, var han med å starte det første musikkorpset til Frelsesarmeen i Oslo, og var knyttet til denne delen av bevegelsen hele sitt liv.
For øvrig ser det ut som at han delte musikkinteressen med Anna, som ble soldat i 1891, og det var nok i Frelsesarmeen de to traff hverandre.
Da det store krakket i Christiania inntraff i 1899 og arbeidsledigheten og fattigdommen rammet så mange arbeidere, var Karl heldig. Han hadde fortsatt en jobb å gå til som høvleriarbeider, og kunne i 1901 kjøpe huset i Ekebergveien 28.
.
Da Karl og Anna feiret diamantbryllup, ble de intervjuet om sitt liv i Frelsesarmeen. Et intervju du kan lese her…
Notis Aftenposten 28.08.1957
Norges eldste salvasjonist Karl P. Løkke, ble begravet i går fra kapellet på Gamlebyen. Seks frelsessoldater stod æresvakt ved båren og sersjanmajor Jørgen Amundsen holdt Frelsesarmeens flagg. Sogneprest S. A Sigurdson, Gamlebyen menighet, forrettet og la ned krans fra avdødes datter Ester, alle barna i St. Halvardsgate 25, som holdt så inderlig av den avdøde, samt fra leieboerne i gården. Sersjantmajor Jørgen Amundsen la ned krans fra 2. Korps. Avdøde var Høvelmester og det var kommet signerte kranser fra O. Mustad & Søn og fra NNN avd. 30 Lilleaker. Æresvakten bar kisten ut.
Kilder og vedlegg:
Intervju ifm Karl og Annas diamantbryllup. Krigsropet no 20, 15.5.1954