REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
0012 Augusta Bødtker Matheson
| Navn/Navnevariant: | Augusta Bødtker Matheson | Gusta Matheson, Augusta Matheson Brun |
| Fødsel: | 5. aug 18771 | Trondheim |
| Yrke: | Drev agentur og assuranseforretning. Oppfinner og selger | Trondheim, Oslo |
| Død: | 18. sep 1963 | Oslo |
| Søsken: |
| Mor: | Augusta Amalie Bødtker | (1836-1920) |
| Far: | Jacob Paul Seierskiold Matheson | (1826-1897) |
| Ekteskap: | 20. okt 1867 | Støren |
| Familie 1: | Johan Fredrik Hagen Brun | (1870-1908) |
| Ekteskap: | 26. may 18982 | Trondheim |
| Barn: | – Augusta Cecilie – Ragnfrid – Johan Christopher – Aase | (1899-1988) (1900-1994) (1904-1978) (1906-1995) |
Datteren Ragnfrid Matheson Brun har fortalt om Gustas liv, og jeg har hentet noen utdrag av historien. Hele fortellingen kan du snart lese her.
Augusta var den yngste av søskenflokken på Pinneberg. Hun var tvilling, og de to småsøstrene ble oppkalt etter sin mor Augusta Amalie. Amalie døde ganske liten, Augusta derimot var meget livskraftig og levet sin lykkelige barndom i det gjestfrie hjemmet på Pinneberg som ”lillesøster”. Det forble hun merkelig nok hele sitt liv, og fikk ofte høre av sine eldre søsken: ”det forstår du deg ikke på.”
Denne historien fra Gustas oldebarn Halvor, fortalt ved et slektsstevne i 1980, er et godt bilde på dette:
I den grad påstålighet og retthaverskhet er positive egenskaper, vil jeg nevne kort til slutt hvordan min oldemor Augusta, tilbragte sommerferiene med søsknene sine hos Johan på Haneborg. Mor [Bente Blakstad] var nemlig som 12 åring [dvs ca 1946] med bestemoren på en slik ferie og har fortalt dette:
Gamlingene startet naturligvis oppholdet som hjertevenner, men allerede ved første middagsmåltid begynte gjerne en fargefylt meningsutveksling om tilsynelatende detaljer. Snart ble leksika trukket frem og satt på plass igjen – det som sto i et leksikon var da bare noe tull! Etterhvert begynte oldemor å vedde om hundrevis av kroner, og 12-åringen som alltid hadde hørt at bestemorens økonomi ikke var den sterkeste, ble svært bekymret da veddemålene begynte å bevege seg i tusenkronersklassen.
Ferien endte som regel med at oldemor reiste hjem noe før enn planlagt, i fornærmelse over at de andre sa følgende til yngste søsteren sin:»Dette har da ikke du noe greie på Augusta, du som er så ung!» Gjennomsnittsalderen i søskenflokken nærmet seg da 80 år.
Ragnfrid fortalte videre:
Augusta var en ivrig skiløperske og tok mange premier, noe som var uvanlig den gang. Øvelse fikk hun ved å få være med sine eldre brødre når de dro på skitur. Livet på Pinneberg bragte henne i nær kontakt med naturen, og interessen for alt som gror beholdt hun hele livet. Hennes kjærlighet til blomster var stor og den ga hun videre til oss barn.
Etter middelskoleeksamen dro hun til en meget streng klosterskole i Neuen-Dettelsau i Bayern. Hun likte livet der og hadde senere meget morsomt å fortelle derfra. Senere besøkte hun sin eldste søster Mimmi i København, hvor hun gikk på malerskole, og fikk der male blomster.
Gusta ble enke i 1908 bare 30 år gammel, med ansvaret for 4 små barn. Datteren Ragnfrid skriver at: Da kom hennes energi og pågangsmot henne til hjelp. Uten spesiell utdannelse tok hun kampen opp og skapte utkomme for seg og oss barn.
Og det klarte hun virkelig bra, for i en tid da det slett ikke var vanlig at jenter fikk noen utdannelse, sørget Gusta for at alle fire fikk eksamen artium.
Hennes nevø Fredrik Matheson har også fortalt om Gusta:3
Tante Gusta livnærte seg etter mannens død som agent for et forsikringsselskap som het Danmarg, i tillegg til å etablere seg som annonsesamler.
Hun utvidet forretningen til å omfatte kirkegårdskunst og gravmonumenter som hun ofte tegnet selv. Inntekten må ha vært bra, for hun tok med de 3 eldste på rundtur i Italia. På toppen av Vesuv, traff Ragnfrid Gudolf.
Hun var utstyrt med praktisk sans og oppfinnertalent, og oppfant og utviklet varmeovnen Warma som besto av en åpen kokeplate med et rundt jernlokk over og plassert på et rektangulært jernstativ. Dette sto inne i en stor ”boks” av aluminium hvor fronten var hengslet så den kunne åpnes. Inne i rommet var det regulerbare hyller hvor man kunne plassere kasseroller og aller øverst tallerkener og serveringsfat. Denne ”komfyren” passet utmerket for tante Gusta. Når hun gikk hjemmefra om morgenen, kunne hun sette på hele middagen og plassere hver rett inn etter hvor stor varmemengde hver rett trengte. Jeg husker at fisken la hun rett på serveringsfatet, hvis den skulle kokes og kokt var den også, som alt det øvrige når hun kom hjem etter kontortid. Et utrolig resultat med bare en varmekilde og med et beskjedent wattforbruk. Stek ble også vellykket og likeså brød.
Oppfinnelsen var så vellykket at hun tok patent på den, både i Norge og Sverige.
Ragnfrid forteller:
Hele livet igjennom, fulgte mor interessert med i det som skjedde, og da krigen kom i 1940 var hun med i Lottetjenesten. En hjelpende hånd var hun alltid villig til å gi der det trengtes. Hun deltok aktivt i velferdsarbeidet som Nasjonalforeningen tok opp for de gamle. Og hun skrev personlig brev til to tusen utflyttede trøndere for å få dem til å ta et skippertak for det planlagte ”Folkesanatorium for nervøse” i Trondhjem.
Som gammel bodde hun på Mogens Thorsens Stiftelse, og nu fikk hun tid til å dyrke sin store interesse for familiegranskning. Da Matheson-familien hadde sitt store slektsmøte i 1960, kunne hun legge frem en liten slektsbok med oversikt over familien helt tilbake på 1600-årene. Men hovedvekten la hun på familien sprunget ut fra Pinneberg, Jacob Paul Seierskjold Matheson og hans to hustruer Bernhardine Ditlevine Engelsen og Augusta Amalie Bødtker. Hun hadde stor glede av å samle slektens unge og gamle. Man tør trygt si at tante Gusta var meget populær i familien. Da hun døde hadde hun fått oppleve å se barnebarn og oldebarn vokse opp.
Aftenposten 20.9.1963
Kilder og vedlegg:
Ragnfrids fortelling om moren Gusta kommer.