REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Navn/Navnevariant: | Lucas Hansen | Lukas Hansen |
| Fødsel: | 16241 | Ukjent |
| Yrke: | Renteskriver, toller | København, Ålborg, Danmark |
| Død: | 26. aug 1702 | Ålborg, Danmark |
| Søsken: | Ukjent |
| Mor: | Ukjent | |
| Far: | Hans | (?-?) |
| Ekteskap: |
| Familie 1: | Maren Jørgensdatter (Braad) | (?-1659) |
| Ekteskap: | 12. okt 1651 | København, Danmark |
| Barn: | Karen | (ca 1653-?) Levde 1715 |
| Susanne | (ca 1656-1723) | |
| Gedske | (1659-?) Levde 1715 |
| Familie 2: | Cathrine Danielsdatter Calou | |
| Ekteskap: | 15. jun 1661 | Budolfi i Ålborg, Danmark. |
| Barn: | Mette | (1661-1738) |
| Sten | (1662/1663-?) Levde 1695 død før 1702 | |
| Abraham | (1664-1705) | |
| Hans | (1665-1705) | |
| Daniel | (1665-1666) | |
| Maren | (1668-1705) | |
| Christian | (1672-1707) | |
| Daniel | (1673-1679) |
Lucas Hansen skal være født rundt 1624, hvis alderen ved hans død stemmer. Hans foreldre er ikke kjent, men kanskje han var fra de sydlige delene av Danmark. Ifølge en begjæring fra Hans Schack var han dyktig i både dansk og tysk.
Lucas opptrer første gang i kildene 1. jan 1650, da vi finner hans underskrift i Øresundsregnskapene.
Året etter, den 12. okt, giftet renteskriver Lucas Hansen seg i Vår Frue kirke i København med Maren Jørgensdatter, datter av sogneprest i Malmø Jørgen Madsen Braad.

Fra biskop Bircherods dagbok kan vi lese:
29. (9. juli) [1659]– Døde i Københafn udi Barsel-Seng Maren Jørgensdaatter, Rente-skrivers Lucas Hanssens Hustru, men Mag Jørgen Braads, Pastoris ac Præpositi Malmogiensis Daatter.
Og 2 år senere
16. juni [1661] hafde Lucas Hanssøn Tolder i Aalborg, Bryllup sammesteds med Catharina Calov, Danielis Calovii, Consulis Alburgensis filia.
Lucas hadde ved giftemålet vært i Ålborg et knapt års tid, for den 4. aug 1660 var det blitt utstedt et brev om at kongens renteskriver Lucas Hansen skulle være toller i Hals ved utløpet av Limfjorden ved innseilingen til Ålborg. 3 dager senere fikk han bestillingen og bevilget en lønn på 400 Rdl i året.
Og Lucas hadde vel tidlig etter ankomsten til Ålborg truffet apoteker og borgermester Daniel Calous datter, for det tok ikke lange tiden før det ble travel aktivitet for å få gjennomført bryllupet så raskt som mulig.
Dermed ble skiftet etter Lucas sin avdøde kone Maren holdt under overoppsyn av Lucas sin kommende svigerfar den 16. mai 1661. Lucas var selv formynder for sine 3 døtre Karen 8 år, Susanne 5 år og Gedske 2 år (som må være barnet som ble født da moren døde i barsel), siden ingen på deres morsside var til stede.

Et halvt års tid senere ble Lucas og Cathrines datter Mette født, men paret fikk fritak fra å stå offentlig skrifte, selv om Cathrine kom for tidlig i barselseng.
Lucas ble værende i Ålborg resten av sitt liv, og benevnes toller i hele perioden.

10.des 1701 fikk han bestalling på å være rådmann i Ålborg, men døde allerede 26. august året etter.
Fra biskop Bircherods dagbok
26 August [1702] Døde i Aalborg Lucas Hanssen, som for mangen Aar siden, i Regiani Christiani IV og Friderici III Tiid, hafde været kongl, Renteskiver i Københafn, men siden i 30 Aar Tolder i Aalborg. Hans alder vaar 78 Aar.
Det skiftes etter ham den 25. sep1702, og det var et bo med store verdier:
Hovedhuset lå på torvet og hadde tilhørende gårds- og hagerom. På salen var det eikemøbler, flere kister, skilderier, glass, figurer og annet nips. I gangen utenfor salen ser det ut som ytterklærne ble oppbevart, og Lucas kunne kle seg for alle anledninger. Han hadde kåper, bukser og skjorter både med og uten sølvknapper, trøyer og brystduker, strømper, hansker, muffe og en lue med bjørneskinnskant. Han hadde flere hatter både med hattebånd av sølvrtåd og silke, og en spanskrød med elfensbensknapper. Så var det naturligvis et par sko, og et par halvstøvler foret med bjørneskinn. Bare for å nevne noe. Og så må vi ikke glemme hans 5 parykker, selv om det står at disse var gamle og «u=brugelig»

For å fortsette gjennomgangen av huset, var det en stue mot torvet, en mellomstue, en dagligstue og den nye stuen. De tre siste hadde jernovner, og alle var rikt møblert.
Den gamle himmelsengen sto i sengekammerset, og her var overdyner, hoveddyner og underdyner, lakener og puter av ymse slag, så oppredningen bød øyensynlig ikke på noe problem. På datteren Marens kammers var det en gammel dantzig seng.
Kjøkkenet ser ut til å ha det som trengs for å lage standsmessig mat, selv om det merkelig nok ikke nevnes noen ovn. Vaffel- og kromkakejern nevnes imidlertid, så da burde formiddagskosen være i orden. Så var det naturligvis diverse arbeidsrom som Spis- og fadkammers, der vi blant annet finner noen stor hvite og blå fat i hollandsk glass, bakerstue, vaskehus og bryggers.
I Rustkammerset var det 1 bøsse, 1 kulebøsse, 2 karabiner, 5 pistoler, patroner, kuler og annet nødvendig våpenutstyr. Her nevnes også 3 smaa Metall stycker med tilhørige raperter, hvilket trolig er 3 små kanoner? Krutt var det ikke, det finner vi på kontoret med de grønne gardinene, sammen med haglepungen, et par korder, et par sabler i tillegg til vanlig kontorutstyr, toldskrinet et tobakksskrin og et par parykkblokker.
På stenhusloftet var det ikke mye av verdi, men en skotsk rokk og et par hjortehorn er blant det som nevnes. På loftet ved den latinske skole var det litt pikk og pakk, og det samme finner vi på det øverste loftet, sammen med en arbeidsvogn med 3 hjul.
I stallen var det en gammel sortgrimet melkeku, men merkelig nok ikke noen hest. Det hadde nok Lucas hatt tidligere, for på rugloftet hadde han sadelen sin og annet rideutstyr, i vognskjulet en vogn og en kane til to hester, og på kammerset på svalen adskillig gammelt hesteutstyr. Dessuten nevnes kuskens kammers i skiftet. Rugen befant seg ikke på rugloftet, men på loven, der det Skall være indkomen 15 læs u=torsken Rug.
Ellers nevnes duker, servietter og håndklær, malm, kobber, tinn, messing og blikktøy. Og Lucas må ha vært opplyst og glad i å lese, for det nevnes mange bøker i skiftet, både danske og tyske. Her var alt fra religiøse skrifter, lovbøker, legebøker, bøker med viser og bøker om det latinske språk og om gresk grammatikk. Og i et så standsmessig bo var det naturligvis både gull, sølv og diamanter.
Et bindingshus med to boliger i Hjelmerstald (gamle delen av Ålborg) og et ødehus og en kornhage ved Vesterport tilhørte også boet, i tillegg til noe jordegods i Kollerup sogn han hadde tilforhandlet seg et par å tidligere. Verdien på herligheten ble satt til 3157 sdl og 11 shilling.
Nå var det slik at gjelden beløp seg til hele 2863 sdl 1 ort og 6 shilling, så til deling på arvingene var det ikke mere enn 293 sdl og 3 ort og 5 shilling, som på grunn av noen ekstra påløpte inntekter til slutt beløp seg til 319 sdl 2 ort og 5 shilling For å sette beløpet litt i perspektiv, var verdien på den gamle sortgrimete melkekuen han hadde 5 dl.
Kilder og vedlegg:
For primærkilder se min artikkel:
Cecilie Simon: Offisersslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, NST bind 48, hefte II – Norsk Slektshistorisk Forening