000017 Andreas Olsen

Mor:	Kirstine Marie Pedersdatter	(1799-1882)
Far:	Ole Andreasen	(1798-1872)
Ekteskap:	6. des 1823	Ski, Kråkstad

Familie 1:	Inger Marie Christensdatter	(1836-1909)
Ekteskap:	5. okt 18634	Enebakk
Barn:	– Ole Christian – Anne Christine – Thorvald – Maren Sofie – Johan Anton – Karl Hagbart	(1864-1938) (1866-1934) (1867-1950) (1870-1941) (1874-1962) (1876-1918)

Andreas vokste opp på Kråkstad på Ski, der det ser ut som om foreldrene flyttet rundt på ulike husmannsplasser.

Til byen kjørte man flere ganger i uken. Men varene blev dårlig betalt, og det var ofte vanskelig å få solgt… Fortalte Kristian Lyserbråten, som kom fra fattige kår i nabobygda Enebakk og var jevngammel Andreas.
…For hver byvending vi gjorde fikk vi gjerne 8 skilling i drikkepenger. Til niste fikk vi med 1 1/2 kake oppskåret i 12 trehjørnede stykker, og dette gikk alltid med. Om vinteren måtte vi holde nisten godt innpakket ellers frøs den for oss. En kopp kaffe kostet 3 skilling på hvilestedet. I Ljabru solgtes brennevin til 10 shilling pælen. En pæl tok fire glass. Almindelig spleiset fire mann til en pæl. Av fersk melk blev ikke kjørt noget herfra til byen den gang, men litt sur melk av og til. Man sa den gikk til slaveriene.⁵

Etter giftemålset med Inger Marie Christensdatter i 1863, flyttet paret inn på en husmannsplassen Nordli under Foss, der de bodde sammen med Andreas sine foreldre. På plassen hadde de i 1865 3 kuer og sådde ¼ tønne hvete, ¼ tønne Bygg, 1 ½ tønne Havre og 2 tønner poteter. I tillegg til å være husmann arbeidet Andreas som sagmester. Det var Nordli de tok slektsnavnet sitt fra da de flyttet til Oslo i 1881, selv om de bodde på flere husmannsplasser i Ski før dette.

Både Andreas og Inger ser ut til å komme fra familier som hadde tett kontakt og tok seg av hverandre. Det ser man både ut fra bruk av faddere ved dåp, forlovere ved ekteskap og hvordan de gamle i familien ble forsørget og tatt hånd om av sine barn.

Men hvordan så den jevne bonde på sine tjenere og husmenn i 1860?

Areideren skal forstaa sin Dont, udvise Villighed og have saa megen Levemaade, at han i sin Opførsel mod Husbonden betegner denne som sin naturlige Overordnede, hvis Stemme bør lyttes til ikke alene i Arbeidstiden men til enhver Tid. Hvad enten derfor Arbeiderne er ugift, fast Tjener, eller Husmand fed Familie, skal han uden at opofre sin eller Sines Personlighed dog i al sin Gjøren og Laden søge at ramme sin Husbonds Tarv og Bedste. ⁶

Sjelden er vel våre hjerter nær ved å sprenges av vedmod som når en står ved den overgrodde hustuften til en gammel plass. I blant kan en også skjelne hvor de gamle uanseelige husmanns-stuene har ligget, på den svake forhøyningen av bakken. Et stykke unna ligger noen steiner – det har vært låven eller fjøset. Feltene med ungtrær nede i skogbrynet gjør at en kan gjette seg til størrelsen på de små åkerlappene som engang ble brutt her med mye svette og slit.
Ivar Lo Johanson

Kilder og vedlegg:

1. Akershus fylke, Kråkstad, Ministerialbok nr. I 4 (1825-1837), Fødte og døpte 1831, side 44. ↩︎
2. Oslo fylke, Petrus, Ministerialbok nr. 3 (1885-1903), Døde og begravede 1895, side 83. ↩︎
3. ↩︎
4. Akershus fylke, Enebakk, Ministerialbok nr. I 12 (1832-1882), Ekteviede 1863, side 83. ↩︎
5. Niels Roberth Aas, N.R Enebakk herred, Enebakk 1927 ↩︎
6. Ugeskrift for Norske Landmænd, 24.11.1860. I rettferdighetens navn skal det sies, at forfatteren også stiller seg kritisk til mange landmenn og deres behandling av sine tjenere. ↩︎