REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000018.1 Hansine Marie Winther
| Søsken: | |
| Amalie Nikoline | (1867-1868) |
| Frithjof Alfred | (1869-1953) |
| Alma Julie Dagmar | (1871-1919) |
| Antonette Ovidia | (1874-1903) |
| Karl Gustav | (1876-1876) |
| Constance Elvine | (1877-1959) |
| Helga Josefine | (1880-1908) |
| Nikolai Alfred | (1882-1962) |
| – Lagerta Eugenia | (1885-1887) |
| Aksel Eugen | (1887-1887) |
| Mor: | Arentine Ovidia Magnussen | (1845-1887) |
| Far: | Christian Anton Winther | (1843-1891) |
| Ekteskap: | 4. feb 1866 | Oslo |
| Familie 1: | Aksel Torvald Torstensen | (1866-1910) |
| Ekteskap: | Nei | |
| Barn: | Oskar Emanuel (Akselsen) Vilhelm Eugen3 | (1888-1965) (1889-1889)4 |
| Familie 2: | Martin Hansen | (1866-1943) |
| Ekteskap: | 26. apr 18975 | Oslo, Petrus |
| Barn:6 | Arthur Marinius Hjalmar Marinius Alma Helga Alfred Marinius Borghild (g. Dahl) Karl Arthur Rolf Norman Einar (Aslaksrud) Eyvind Ragnhild Trygve | (1890-1890) (1894-1990) (1897-1897) (1898-1992?) (1899-1975) (1900-1993) (1901-1978) (1902-1981) (1904-1963) (1905-1907) (1907-1908) (1909-1977) |
| Familie 3: | Hans Kristiansen | (1865-?) |
| Ekteskap: | Nei | |
| Barn: | Alma | (1892-1892) |
22 år gammel fikk Marie sitt første barn, Oskar Emanuel. Hun jobbet da som fabrikkpike, og hadde ingen mulighet til å beholde gutten. Vanlig praksis var at det offentlige fattigvesenet presset på for at barna skulle bortsettes. Så Oskar ble kanskje, som så mange andre fattigunger på den tiden, budt frem på auksjon og «bortlisitert». Den som var villig til å ta i mot gutten for lavest mulig godtgjørelse fikk tilslaget. Bortauksjonering var ikke så vanlig i Christiania, så vi vet ikke om Oskar ble bortauksjonert eller om han ble satt ut til en familie som ikke krevde for mye godtgjørelse for å ha ham. Men til Peder Andersen og hans kone Gudbjørg på småbruket Stubne i Lunner i Oppland kom han, og der vokste han opp.
Utdrag av et innlegg til en fattigdebatt i Kristianaia bystyret fra 1873 viser holdningen til spørsmålet, en holdning som var fremtredende helt frem til begynnelsen av 1900 – tallet.
Med Hensyn til Piger med uægte Børn, da er det Fattigvesesnets Bestræbelse at faa Pigerne til at udsætte Børnene og selv tage Tjeneste, idet Erfaring viser, at det er den Maade, hvorpaa man lettest undgaar Gjentagelser. Fattigvæsenet vælger i Regelen at lade vedkommende Pige selv udsætte Barnet, men en hel del Børn udsættes ogsaa direkte gjennem fattigvæsenets Foranstaltning. Forsaavidt Pigen selv utsætter Barnet og ikke faar Hjælp av barnefaderen, maa hun faa nogen Hjælp af Fattigvæsenet; i det en Tjenestepiges Løn ikke er stor nok til helt at forsørge et Barn; men denne Hjælp bergenes meget knapt saaledes at Pigen alene beholder 8 á 10 Spd. til at klæde sig for om Aaret. Forudsætningen er, at de skal have en alvorlig Byrde for slig Letsindighed. Den almindelige Betaling for Utsættele af saadanne Børn er det første Aar 26 Spd. Pigen er pliktig til at understøtte Barnet indtil det er 15 Aar gammelt.7
Så holdningen var at pikene skulle straffes så hardt for for sin lettsindiget, at de ikke fikk flere uekte barn. Men Marie lærte ikke. Oskar Emanuel var den første av i alt 6 barn hun fødte utenfor ekteskap. Barna fikk hun med 3 ulike menn. I tillegg fikk hun 8 barn mens hun var gift med Martin Hansen, en av barnefedrene. Og alle de 15 barna, uekte- eller ektefødte, døde enten kort tid etter fødselen eller ble satt bort av fattigvesenet.
Barnedødligheten i Oslo på slutten av 1800-tallet var stor, hele 13 prosen av de ektefødte barna døde, mens for de uekte nærmet antallet seg skremmende 25 prosent. Dr Hjalmar Berner skrev i en rapport til Sunnhetskommisjonen i 1891 at barnedødeligheten i de fattige arbeiderbydelene hadde nådd ”en grufuld Høide”. Videre skrev han at:
Disse Børn lider stor Nød. Lægehjelp bliver ogsaa ofte først søgt i siste Øieblik, og mer end en Gang har jeg ved Udstedelse af Dødsanmeldelse for saadanne følt meg forvisset om, at Barnet er død en langsom Død af Sult og Vannrøgt.
Av Maries uekte barn døde 4 før de fylte året, bare Oskar og Hjalmar vokste opp. Også de 9 ektefødte barna ble bortsatt. 7 av dem vokste opp, fortrinnsvis på gårder på Østlandet. Lille Ragnhild døde knapt 1 år gammel, mens Eyvind døde knappe 2 år gammel hos fosterforeldrene Carl Fredrik Hagelin og hustru.8
Kilder og vedlegg:
- Oslo fylke, Gamle Aker, Klokkerbok nr. 2 (1864-1869), Fødte og døpte 1866, side 65. ↩︎
- Bekreftet av KK på Riksarkivet ↩︎
- Oslo fylke, Petrus, Ministerialbok nr. 4 (1888-1898), Fødte og døpte 1889, side 31. ↩︎
- Oslo fylke, Petrus, Ministerialbok nr. 3 (1885-1903), Døde og begravede 1889, side 37. ↩︎
- Oslo fylke, Petrus, Ministerialbok nr. 9 (1897-1911), Viede dissentere 1897-1898, side 185. ↩︎
- Kilder for barna er: Kirkebøker (primært Petrus, Oslo), folketellingen 1900, 1910 og 1920, aviser (dødsannonser, giftemål), SSB/FHI (dødsmeldinger) og gravminner ↩︎
- Betænkning angaaende Christiania Fattigvæsen ↩︎
- Sagene prestekontor Kirkebøker, Ministerialbok nr. 6, 1898-1923, s. 75 ↩︎
- Fattigvesenet, OBA/A-20045/H/Hd/L0007: Manntallsprotokoll. Mnr. 1001-1604, 1897-1910, s. 313 ↩︎