REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000023 Petter Hansen
| Mor: | Anne Johannesdatter | (1802-1852?) levde 1846 død før mannen |
| Far: | Hans Gundersen | (1802-1863) |
| Ekteskap: | 29. mar 1825 | Trøgstad |
| Familie 1: | Anne Taraldsdatter | (1826-1860) |
| Ekteskap: | 30. jan 1851 | Trøgstad |
| Barn: | Theodor | (1852-1893) |
| Martin | (1854-1950) | |
| Gulbrand | (1857-1857) | |
| Gulbrand | (1858-1858) | |
| Jørgen | (1860-1860) |
| Familie 2: | Karen Olsdatter | (1838-1916) |
| Ekteskap: | 15. el 16. aug 18633 | Trøgstad |
| Barn: | August | (1863-?) levde 1896, død før moren |
| Oline (Line) | (1866-1867) | |
| Oline | (1868-1872) | |
| Karl | (1872-1957) | |
| Mathea Olava | (1875-1918) | |
| Kaja Pauline | (1878-1963) |
Da Petters bestemor Marthe Pedersdatter døde i 1846, sto det i skiftet etter henne at Petter var oppfostret hos sin farmor på Næs. Han nevnes også flere ganger i skiftet som hennes fostersønn. Samtidig står det at foreldrene også bodde på Næs, så det er vel trolig at Petter vokste opp i en storfamilie. Skjønt i det samme skiftet fortelles det at hans far var tvangsinnsatt på arbeidsanstalten Prinds Christians minde i Christiania på grunn av sitt «ryggløse liv«, og i protokollen fra arbeidsanstalten at faren var innsatt på grunn av «dovenskab og drikkfældighed«. Så Petter og søskenflokkens oppvekst var nok fattigslig og vanskelig, selv etter datidens målestokk.
Petter giftet seg første gang den 30. jan 1851 i Trøgstad med Anne Taraldsdatter, og paret flyttet til Annes hjemsted, gården Brøsholen i Baastad anex i Trøgstad, der de slo seg ned som inderste (leieboere). I 1853 ble de selveiere, da Petter kjøpte en part i No 151 Brøsholen, skyldsatt til 1 ort 18 shilling av sin svoger Hans Christian Taraldsen. Han fikk skjøte på kjøpet den 31. okt 1853, og salget ble ble tinglyst 2. nov samme år. Kjøpesummen, var på 300 spd. En del av dette beløpet var arv etter hans svigerfar Tarald Jørgensen Brøsholen, mens resten av beløpet ble finansiert ved lån.4
I 1860 døde Anne, og Petter trengte nok hjelp til å ta seg av sine to gjenlevende sønner Theodor og Martin. Karen Olsdatter, som hadde havnet i ulykka mens hun tjenestegjorde i Christiania, flyttet inn med sin farløse sønn Andreas. Det tok ikke lange tiden før hun var gravid, og den 15. eller 16. aug 1863 (presten var ikke helt enig med seg selv, og begge datoeene er registrert i kirkeboken) giftet Petter og Karen seg i Trøgstad. Giftemålet var forlangt av Ola Kullabond, som må være Karens far. Samtidig med at de giftet seg, ble dåpen for deres felles ”uekte” sønn August registrert.
August Baastad (1852-1939) har i sin bok5 fra Baastad, skildret små og store begivenheter i Baastad fra den perioden Petter og Karen bodde der. Med utgangspunkt i disse og litt fantasi, kan vi se for oss hvordan livet for Petter og familien artet seg.
Petter og resten av familien sto opp klokken 4 om morgenen, det gjaldt å komme tidlig i gang med arbeidet.
Det var sønnene Teodor og Martin som var eldst, og som hadde ansvar for å harve jorden. De brukte hver sin brotharv, en tregrime med krokete tenner, men det ble ruskete og hakkete etter den, og så måtte de hakke og banke teig for teig. Bak kom Petter og Karen og sådde kornet, og tok de igjen guttene, tok de hvert sitt grev og hjalp til å hakke. Det var strevsomt og tungt arbeid, men var slåtten tung, var skuren enda hardere. Hvert strå måtte kappes med ljå, og det måtte gjøres om morgenen før solen sto opp. Duggen måtte ikke tørke bort, for da bet ljåen dårligere. Bak gikk Karen og bredte høyet, og så måtte alle hjelpe til med å rake det sammen med håndrivene, for hesteriver fantes ikke.
Potetene måtte graves opp med grev, og alle måtte bidra. Var det sent på høsten og regntungt vær, var det ekstra tungt og ryggen verket når man kom inn fra potetåkeren på kvelden. Og ertene måtte plukkes og tørkes, slik at de varte utover vinteren.
Fra folketellingen 1865 vet vi hva Petter og Karen sådde på Brøsholen Det var ¼ tønne rug, ½ tønne bygg, 2 tønner havre, 1/8 tønne erter og 3 tønner poteter.
Når kornet var slått var det tid for treskingen. Den foregikk med sliul, en slags treskjepp som man brukte til å slå og banke kornet med. Det var hardt arbeid. I tillegg skulle dyrene stelles, morgen og kveld hver eneste dag hele året. 3 store kveg og 2 får hadde Petter og Karen på gården, og det var Karens ansvar å melke kyrne og stelle dyrene.
På lange vinterkvelder var det husflidsarbeider. I lyset fra peisen og et hjemmelaget talglys, satt Karen ved rokken og spant garn, eller ved veven som alltid var fremme. Petter reparerte verktøy og gjorde annet nødvendig arbeid. Noen kvelder hadde de ganske sikkert besøk av Petters bror Johan og hans familie, som også bodde på gården. De hadde kjøpt en part av Hans Christian Taraldsen senhøstes 1863.
Men livet på Brøsholen var et fattigslig, hardt og slitsomt liv, og det var vanskelig å skaffe nok utkomme for familien og Petter, som så mange andre, begynte å se seg om etter et annet levebrød.
På 1860 tallet og en periode utover, ble mange eiendommer solgt ved tvang, og familier ble drevet bort fra sine hjem. Dette var i en peride da det var økonomiske nedgangstider i Norge. Men trelastindustrien var fortsatt lønnsom, og i denne perioden startet dampsagvirksomheten i Lillestrøms-området. En strøm av menn søkte lykken som sagbruksarbeidere. Fra Båstad forlot husmenn og småbønder brukene sine, i håp om et bedre liv for seg og familien. En av dem som dro var Petter Hansen, som slo seg ned på en plass under Stalsberg. Det var med all sannsynlighet han og sønnene som bygget plassen Løkka, som i dokumenter ifm flommen 1895 sies å være bygget i 1869. Første gang familien dukker opp i kirkebøkene i Skedsmo er 10. mars 1872, da arbeider Petter Hansen og hustru Karen Olsdatter fra Stalsbergseie døpte sønnen Carl. Et halvt års tid sener begravet de sin lille datter Oline. Hun døde av kikhoste på Strandbakken på Stalsbergeiet, bare 4 år gammel. Første gang navnet Løkka dukker opp i kirkeboken, og vi med rimelig sikkerhet kan si at familien hadde fått sin egen, lille boplass på Strømmen, var 27. februar 1878, da sagbruker Petter Hansen Løkka døpte datteren Kaia Pauline. Og plassen lå på Strandbakken, ved en utposning, eller løkke i Nitelven.
Hvordan huset så ut vet vi ikke så mye om, men Paulines barnebarn Alf mintes et lite 2 etasjes hus i brunt, laftet tømmer, som ble brukt til hønsehus da han var liten. En typisk husmannsplass fra dette området var på en eller to etager, der annen etage gjerne ble bygget ferdig senere, når familien hadde råd og mulighet til å ferdigstille prosjektet. 1. etage bestod vanligvis av et kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og en stue.
Det vi med sikkerhet vet er at datteren Kaia Pauline og ektemannen Hans i ca 1900 bygger et lite sveitserhus på plassen, ved siden av den opprinnelig Løkka. Om Karen, som bodde sammen med dem til sin død i 1914, bodde igjen på den lille husmannsplassen, eller flytter inn i det nye huset er umulig å si. Men etterhvert forfalt den opprinnelige Løkka, og endte altså opp som hønsehus, før det tilslutt ble revet. Også Sveitserhuset, som etter hvert fikk adressen Strandveien 31, er borte. Det ble revet i 2010, for å gi plass til Romerike Vannverks hall.
Kilder og vedlegg:
- Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 6 (1815-1844), Fødte og døpte 1826, side 121-122. ↩︎
- Akershus fylke, Skedsmo, Klokkerbok nr. I 3 (1873-1882), Døde og begravede 1881, side 280. ↩︎
- Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 8B (1855-1864), Ekteviede 1863, side 255. ↩︎
- Protokollnummer: 13, Sted: Trøgstad sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAO, folio 122b ↩︎
- August Baastad, Et hundred-aars-minde hvori nærmest Trøgstad og Baastad er indbefattet, 1914 ↩︎