000024.3 Johan Andreas Matheson

Navn/Navnevariant:Johan Andreas Matheson
Fødsel:13. okt 18701Trondheim
Yrke:LegeRingebu, Aurskog, Oslo m.fl
Død:3. jan 19642Haneborg, Aurskog
Halvsøsken:
Ove Christian(1855-1925)
Bertram(1856-1857)
Marie Birgitte «Mimi»(1858-1917)
Søsken:
Christian Bernstorff(1868-1937)
Bernhard Ditlef(1869-1921)
Christiane Charlotte «Lotte»(1872-1974)
Job Elster Bødtker(1874-1939)
Emilie Pauline «Milli»(1875-1962)
Augusta Bødtker «Gusta»(1877-1963)
Amalie Bødtker(1877-1877)
Mor:Augusta Amalie Bødtker(1836-1920)
Far:Jacob Paul Seierskiold Matheson(1826-1897)
Ekteskap:20. okt 1867Støren
Familie 1:Anne Kirstine Haneborg(1875-1940)
Ekteskap:2. jul 18983Oslo
Barn:– Valborg Augusta (g. Olsen)
– Jacob Holm
– Lajla Marie (g. Stenstadvold)
– Leif Erling
– Kaare
– Haakon
– Jacob
– Kirsten Johanne «Mosse» (g. Hofseth)
– Arne
– Johan Christian «Kikkan»
(1899-1923)
(1900-1984)
(1901-1991)
(1903-1922)
(1905-1983)
(1906-1989)
(1908-1922)
(1910-1959)
(1913-1946)
(1920-1980)

Johan vokste opp på Pinneberg.

En dag da Christian, Bernhard, Johan og fætter Vilhelm kom stormende og lod kjøkkendøren stå åben efter sig, robte hun du efter dem: ”Ta med dokker dørra da”. De var ikke sene; et øieblikk efter var den hektet af og sat mod en væg på gårdsplassen.
Fortalte søsteren Milli. Hun fortalte også at:
Vor broder Johan som var en ivrig jægersmand var en dag ude efter en bevinget skabning som sad i rognebærtræet nede i bakken. Han skød, fuglen faldt, men var ikke død blev så kvalt – og jeg som havde fulgt efter på avstand, sladret naturligvis til mama, da jeg syntes dette var fælt. Da vi så fik eftermiddagsmad, kom mama bagfra på den bolde jæger og tog et godt kvælertag på ham og spurgte om han syntes det var godt?

Johan på morens fang

Du kan lese mer om oppveksten på Pinneberg her. 

Sønnen Haakon har fortalt:
I alle feriene reiste vi til Haneborg. Mor og far var meget gjestfrie og glad i familien. Som barn husker jeg at vi fikk besøk på Haneborg i sommerferiene av kusiner og fettere, særlig fra Trondheim. Det var en morsom og begivenhetsrik tid med fisketurer til Gamlevangen, hytta inne på skauen, og krepseturer i elven nedenfor Haneborg. Vi kunne få 3-400 kreps om aftenen. Jeg husker særlig godt vi hadde meget moro med å legge kreps og pinnsvin i sengene til kusinene og ventet utenfor døren om aftenen på deres hyl og skrik når de la seg.

Johan og Kirsten 1898

Far var sanitetskaptein og tjenestegjorde på forskjellige moer rundt i landet. Han fikk medalje for edel dåd for å ha reddet en soldats liv fra å drukne på Gardemoen. Far var også med som lege på forskjellige vinterøvelser hvor vinterutstyret for soldatene ble utprøvd. Under en øvelse hugg han seg i benet. Det var et stygt sår som måtte syes, og det gjorde han selv.

Far var ivrig skiløper og tok oss med på turer og lærte oss å hoppe på ski. Far var førstemann utfor hoppet i Holmenkollbakken da den ble innviet i 1892. I 1920 fikk han Forsvarsdepartementets pokal i militære langrenn med skyting i eldste klasse, 50 år gammel. Far var æresgjest i Holmenkollbakken ved skiforeningens 70-års jubileum i 1962, da var han 92 år gammel.

I et intervju i aftenposten i 1959, forteller Johan litt om sine skiferdigheter, og da han var lege for Amundsen/Ellsworth ekspedisjonen. Du kan lese hele intervjuet her.

Haakon fortalte videre:
Han likte også akesporten og tok oss barna 4-5-6 stk. på den store fiskekjelken i Korketrekkeren. Der kommer ”doktorkjelken” sa folk i bakken.

Bak: Haakon, Karl Olssøn (g. Valborg), Mosse, Kaare, Holm, Johan, Lajla,  Halvard Stenstadvold, (g. Lajla) Leif og Jacob
Foran: Valborg, Kirsten med Kikkan, Arne Og Johan

Far kunne være ganske streng mot oss og det vanket både ris og kilevinker imellom. Brannen i Eilert Sundtsgt i 1922 hvor Leif og Jacob omkom var en hard tid for mor og far.

I 1925 var far lege for Amundsen/Ellsworth ekspedisjonen på den første flyvning til Nordpolen med basis i Kings Bay på Svalbard. To fly startet, men mislyktes i å nå Nordpolen og måtte nødlande på isen.

Mor døde i 1940. I sine senere år bosatte far seg på Vestre Haneborg. Hans eldste sønn Holm hadde overtatt Mellom Haneborg i 1936. Far var meget familiekjær og inviterte også sine søstre (tantene) hvert år i mange år til besøk, hvor hans husholderske Laura stelte meget godt for dem.

Johans lillesøster Gusta sitt barnebarn Halvor har fortalt om et av disse besøkene:
I den grad påstålighet og retthaverskhet er positive egenskaper, vil jeg nevne kort til slutt hvordan min oldemor Augusta, tilbragte sommerferiene med søsknene sine hos Johan på Haneborg. Mor [Bente Blakstad] var nemlig som 12 åring [dvs ca 1946] med bestemoren på en slik ferie og har fortalt dette:
Gamlingene startet naturligvis oppholdet som hjertevenner, men allerede ved første middagsmåltid begynte gjerne en fargefylt meningsutveksling om tilsynelatende detaljer. Snart ble leksika trukket frem og satt på plass igjen – det som sto i et leksikon var da bare noe tull! Etterhvert begynte oldemor å vedde om hundrevis av kroner, og 12-åringen som alltid hadde hørt at bestemorens økonomi ikke var den sterkeste, ble svært bekymret da veddemålene begynte å bevege seg i tusenkronersklassen.
Ferien endte som regel med at oldemor reiste hjem noe før enn planlagt, i fornærmelse over at de andre sa følgende til yngste søsteren sin:»Dette har da ikke du noe greie på Augusta, du som er så ung!» Gjennomsnittsalderen i søskenflokken nærmet seg da 80 år.

Far døde i 1964. Han var klar og i god fysisk form helt til de siste år. Han var med på elgjakt til han var 90 år.

Aftenposten 7.1.1964

Kilder og vedlegg:
Om livet på Pinneberg
Om Johan A Matheson av sønnen Haakon
Om Johan A Matheson, intervju i Aftenposten 20.2.1959

  1. Sør-Trøndelag fylke, Lade i Strinda, Klokkerbok (1860-1877), Fødte og døpte 1870, side 76. ↩︎
  2. Gravminner ↩︎
  3. Matheson-slektens familieregister ↩︎