000024.4 Christiane Charlotte Matheson

Mor:	Augusta Amalie Bødtker	(1836-1920)
Far:	Jacob Paul Seierskiold Matheson	(1826-1897)
Ekteskap:	20. okt 1867	Støren

Familie 1:	Marcus Cornelius Bull	(1860-1933)
Ekteskap:	26. apr 1905	Trondheim
Barn:	– Jacob Matheson	(1906-1974)
	Hans Ross	(1908-1989)
	Emil Kierulf	(1910-1971)
	Christian Bernstorff Bødtker «Kiss»	(1911-2003)

Lotte vokste opp på Pinneberg.

Hesten ble spent fra og leiet opp til stallen, resten av barneflokken gikk den vante veien hjem for å spise middag, mens vognen med den besluttsomme unge damen ble stående igjen i bånn av bakken. Formiddag ble til kveld, aftensgrøten ble spist og mørket falt på. Den påstålige frøknen satt fortsatt i vognen og nektet å røre seg. Til slutt måtte de voksne gi seg. Hesten ble hentet ut av stallen, ført ned bakken og spent for vognen. Og den unge damen ble triumferende, tronende i vognen, trukket opp den siste bakken til Pineberg.
Fritt gjenfortalt etter en historie av Einar Metheson.

Du kan lese mer om oppveksten på Pinneberg her.

Sønnen Kiss har fortalt:

Fotografier viser at mor var meget pen som ung, og helt inn i alderdomen var hennes ansiktstrekk fine og skarpskårne. Hun var neppe av de livligste. Hun var noe reservert, men hun hadde fin sans for humor og hennes replikker kunne være tørrvittige og treffende. Hennes latter var smittende, ofte helt overgiven.

Pliktfølelse og familiefølelse var hennes særpreg.

Som ung fulgte hun ofte sine foreldre på utenlandsreiser. Bestefar var giktisk og lå ved tyske bad. Det var også gjerne til Tyskland at unge piker den gang ble sendt. Mor oppholdt seg der flere ganger. Hun var bl.a gjest hos sin grandonkel, generalkonsul Anker Bødtker i Hamburg, og besøkte flere ganger sin kusine Ågot Dorenfeldt, hvis mann var direktør for en cellulosefabrikk i Worms.

Hennes vei gikk som regel over København, hvor hennes halvsøster ”Mimi” hadde fotoatelier.

Mor ble utdannet sykepleierske. Hun tilhørte det første kull av Røde Kors-søstre som ble utdannet i Christiania. Hennes sykehustjeneste ble forholdsvis kortvarig, men hennes innsikt i sykepleie kom mange til nytte, ikke minst da hun selv fikk familie. Hun hadde en sjelden ro og omsorgsevne når det var sykdom i huset, og hun hadde sans for å forbygge tiltak. Jeg husker hvorledes hun systematisk gikk inn for å holde oss unna ”spanskesyken”, noe som ikke var helt lett da hushjelpen ble angrepet og døde hos oss.

I årene 1898 – 1900 assisterte hun i lange perioder sin bror Bernhard, som var lege i Ringebu. Vinteren 1900 – 1901 bodde hun på Hallingskeid, hvor hennes bror Job var stasjonert som ingeniør under byggingen av Bergensbanen. Under oppholdet fikk hun anledning til å være jordmor ved niesen Margots fødsel.

Mor var 33 år da hun ble gift. Både familie og venner mente vel at det var på høy tid, og det het seg at hennes venninde, Inga Jelstrup, og hennes mann politimesteren, som var gammel venn av far, fikk arrangert det slik at mor ble husbestyrerinne hos far, som var sorenskirver i Nordre Østerdal, Tynset, og som satt igjen som enkemann med to små barn, Marcus og ”Katti”. Ikke mange måneder senere – den 26.04.1905 – var det stort bryllup i ”Harmonien” i Trondhjem etter forutgående vielse i Domkikirken.

Tynset var den gang – i større grad enn i dag – et senter. Jernbanen var livsnerven. Den bragte mange gjester til gårds, både fra Trondhjem og sydfra. Mor styrte et stort og tungvint og kaldt hus.
I løpet av 5 år kom 4 barn – gutter – til verden. Husholdningen innbefattet også dommerfullmektigen, noe som ikke var uvanlig den gang.

Mor og far mintes alltid Tynsettiden med særlig glede. De var begge fanget inn av den egenartede stemning og av naturopplevelsene i fjellbygden.

Far hadde sin rot i Tønsberg. Det var naturlig for han å søke Søndre Jarlsberg Sorenskriverembete. Familien flyttet i 1912 og bodde det første året på Presterud gård i Søm, deretter i Tønsberg. I 1923 flyttet vi inn i den nye sorenskrivergården.

Mor var sterkt knyttet til familien i Trondhjem og når hun reiste dit opp, hadde hun ofte ett eller flere av barna med. Vi tilbragte sommerne der og vi barna ble derfor tidlig kjent med våre tallrike slektninger.

1931 flyttet mor og far til Oslo. Far døde i 1933 og mor gikk derfor inn i en mer enn 40-årig enkestand. Fra 1951 og til sin død bodde hun pånytt i Tønsberg, først i sin søte lille leilighet i det nye ”Svend og Lena Foyns Minde”, og de siste år på aldershjemmet. Mor var beundringsverdig i sin måte å innrette seg på etter at hun ble alene – hun var seig og selvstendig og ville ikke falle noen til byrde. Hun arrangerte selv sine ”ferier”, som hun fortrinnsvis henla til steder hun kjente fra yngre år. Høyt oppe i årene reiste hun flere ganger til utlandet, bl.a sammen med sin fetter Emil Bødtker, og nesten 80 år gammel reiste hun på besøk til sin gamle venninne, fru Sømme, i Nord Spania.

Mor førte en utstrakt korrespondanse. Brevene var velskrevne og innholdsrike. Brevene til oss barna inneholdt også vanligvis en formaning om å unngå forkjølelse. Hun hadde en sirlig håndskrift – noe som muliggjorde at hun – av gammel økonomisk vane – kunne skrive fullt leselig på tvers av det som allerede var skrevet-

Mor ble den siste gjenlevende av Pinneberg-barna. Hun ble feiret av slekt og venner på sin 100-års dag og døde 102 år gammel den 23.3.1974. Hun var utrolig klar og våken nesten helt til det siste. Hun var dårlig til bens, men ikke dårligere enn at hun hver uke balanserte seg opp på en skammel for å trekke slaguret. Det var en oppgave hun nødig betrodde andre.

Mor ligger begravet på Tønsberg kirkegård under den samme sten hvor far, Jacob og Emil også er begravet.
Hele historien kan leses her.

Kilder og vedlegg:
Om livet på Pinneberg
Om Lotte Matheson av sønnen Kiss

1. Sør-Trøndelag fylke, Lade i Strinda, Klokkerbok (1860-1877), Fødte og døpte 1872, side 84. ↩︎