REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000024.5 Job Elster Bødtker Matheson
| Halvsøsken: | |
| Ove Christian | (1855-1925) |
| Bertram | (1856-1857) |
| Marie Birgitte «Mimi» | (1858-1917) |
| Søsken: | |
| Christian Bernstorff | (1868-1937) |
| Bernhard Ditlef | (1869-1921) |
| Johan Andreas | (1870-1964) |
| Christiane Charlotte «Lotte» | (1872-1974) |
| Emilie Pauline «Milli» | (1875-1962) |
| Augusta Bødtker «Gusta» | (1877-1963) |
| Amalie Bødtker | (1877-1877) |
| Mor: | Augusta Amalie Bødtker | (1836-1920) |
| Far: | Jacob Paul Seierskiold Matheson | (1826-1897) |
| Ekteskap: | 20. okt 1867 | Støren |
| Familie 1: | Ida Johanne Døscher Grung | (1873-1965) |
| Ekteskap: | 11. sep 1900 | Bergen |
| Barn: | – Margot Charlotte (g. Piene) – Augusta Amalie Bødtker – Ida Johanne Døscher Grung (g. Glasenapp) | (1901-1993) (1905-1906) (1908-1994) |
Job vokste opp på Pinneberg.
Du kan lese mer om oppveksten på Pinneberg her.
Han ble uteksaminert fra Trondhjems tekniske læreanstalt i 1895, og begynte å jobbe som ingeniørassistent i jernbanen.
Datteren Margot fortalte:
Han fikk stilling i Norges statsbaner og var med å bygge Bergensbanen. Det var en hard til både for ingeniører og arbeidere og de led mye vondt. Min far fortalte at han ofte hang utenfor fjellveggen i tau når tuneller skulle ”måles” ut.
To ganger holdt min far på å miste livet, den ene gangen red han nedover fjellsiden på et stort skred, en annen gang gikk han gjennom isen på Taugevannet ved Finse med ski på bena, men heldigvis kom han fra det med livet i behold.
Vintrene ved Hallingskeid var harde med kolosale snemengder. Husene var helt nedsnedd og en lang tunnel ble gravet for å komme inn i stenhuset hvor vi bodde. Flaggstangen var det eneste som stakk opp og hjalp min far å finne veien hjem. Vi hadde to hvite samojeder, Sara og Per, fra tante Alisons kennel på Pinneberg, som dro meg i slede når været tillot det. Som nevnt var husene helt nedsnedd og taket ble brukt som skibakke for min mor. Når våren kom dro vi med hest og vogn ned Flåmsdalen med alle sine svinger, den gang anleggsvei for Bergensbanen, ned til Sognefjorden og videre med båt til Bergen.
I 1910 var vår villa i Maristveien 5 [Trondheim] ferdig til innflytting. Vi hadde stor hage med 100 år gamle linde- og lønnetrær. Min far var veldig glad i dyr, noe som satt igjen fra barndommen på Pinneberg, så i mange år hadde vi høns, gjess og kalkuner, som holdt til i en noe uvanlig utformet kombinasjonsbolig: hønsehus med dukkestue som ”leieboer”.
Maristueveien 5, eller ”Lindehaugen” som huset ble døpt, ble et samlingssted for familie og gode venner. Nesten hver søndag hadde vi middagsgjester, enten gamle kusiner eller onkel Bernhards barn, som min far var verge for. Min far var en kjernekar og han hjalp mange.
Hans store kjærlighet foruten hjemmet, var i senere år Fjellstuen kapell i Bymarka. Hver søndag dro han tidlig oppover på ski for å ordne opp til menigheten skulle komme. Han hugget bl.a ved og la på peisen. Hans trofaste følge var schæferen Linda. Den la seg stille ved prestens føtter under andakten, og når menigheten reiste seg, gjorde Linda det samme.
Min far var også veldig glad i hagearbeid, han anla bl.a de skjønneste stenbed. Det ble mye tungt arbeide som tok på hans krefter. I mange år led han av magesår. I 1938 ble han operert for brokk, fikk etterpå lungebetennelse og sovnet inn 30. januar 1939, like før sin 65-års dag.
Du kan lese hele historien her.
Kilder og vedlegg:
Om livet på Pinneberg
Om Job Elster Bødtker Matheson av datteren Margot