000024.6 Emilie Pauline Matheson

Mor:	Augusta Amalie Bødtker	(1836-1920)
Far:	Jacob Paul Seierskiold Matheson	(1826-1897)
Ekteskap:	20. okt 1867	Støren

Familie 1:	Peter Lorentz de Ferry Nitter	(1869-1946)
Ekteskap:	20. okt 1899	Trondheim
Barn:	– Augusta Amalie Bødtker Matheson «Agga» (g. Thune)	(1901-1985)
	Johanne Wilhelmine Barcley Matheson «Vesla» (g. Kirsebom)	(1904-1990)
	Lorentz Henrik Trude Matheson	(1910-1997)
	Emil Bødtker Matheson	(1915-2005)

Og Lorentz stammet fra Øksenberg i Sunnfjord.

Vi barna har glade minner fra Vardal og Gjøvik hvor papa var prest (det var forresten akkurat da elektrisiteten og telefonen kom dit). Slekten kom stadig på besøk. Best husker vi nok tante Gusta som alltid var et under av oppfinnsomhet. Og tante Lotte og Marcus – han holdt ”Ting” på Gjøvik. Vi så på ham med ærefrykt, han kunne jo både dømme og frikjenne.

1923 skjedde store ting: Vi flyttet til Vestre Bærum hvor papa ble Sogneprest og senere prost. Prestegården i Evjebakken 23 ovenfor Sandvika ligger der fremdeles nokså uforandret, et eldorado for en stor prestefamilie. Og et meget kjært sted ble den også for menigheten og slekten. Hvis du tar en tur forbi, vil du ved hovedbygningen observere en praktfull kjempemessig gran. Den plantet Agga for 50 år siden.

Nå bodde vi jo mer landlig for slekten enn før, og prestegården ble et samlingssted for unge og gamle. Mama var meget nøye med trakteringen og det skulle være rikelig til alle. Og for sikkerhets skyld tok hun gjerne en spesiell runde til den enkelte under måltidet for å nøde. Det var nok noe hun hadde med fra Pinneberg, likeledes sansen for å skrape skikkelig av tallerkenen, den har fulgt oss siden – og hvorfor ikke?

De arme studenter og andre av familiens unge ensomme som bodde på hybel, søkte ofte tilflukt i prestegården.

Vi hadde hest, en sint gammel gudbrandsdøl, som stadig forsøkte å sparke og bite oss barna. Den hadde en forunderlig respekt for øvrigheten – mot papa var den som et lam.

Vår nabo, distriktslege, hadde bil, og vi barna antydet stadig en overgang. Men papa hevdet alltid at en prest måtte ha hest, det ga bedre kontakt med menigheten.

Så var det da ekstra frydfult når onkel Johan og tante Kirsten svingte opp med sin oppsiktsvekkende flotte bil, begge innpakket fra topp til tå med svære kjørebriller.

Mama var jo til de grader beskjeden og selvutslettende. Men humør det hadde hun, og det beholdt hun like til sine siste dager. Hun motsatte seg bestemt at vi skulle flagge på hennes fødselsesdag. Vi gjorde tallrike forsøk, men hun var stri, og vi ga opp. Inntil vår nye radio om ettermiddagen på mamas fødselsdag i 1930, forkynte at landet hadde fått en prinsesse. Så måtte flagget til topps, og det gjorde det heretter på 9. juni. Til ære for mama og Ragnhild.

Vi fikk vokse opp i et hjem preget av en lys og ekte kristendom. Mama hadde særlig et ”sprichwort” som preget hennes ferd – og som hun lærte oss og leve etter. Du skal gjøre mot andre det vil at andre skal gjøre mot deg.
Du kan lese hele historien her.

Kilder og vedlegg:
Om livet på Pinneberg
Om Milli Matheson av sønnen Emil
Lorentz Nitter jr: Lorentz Nitter : landets første og eneste jernbaneprest og tiden rundt ham

1. Sør-Trøndelag fylke, Lade i Strinda, Klokkerbok (1860-1877), Fødte og døpte 1875, side 114. ↩︎