000025 Jacob Paul Seierskiold Matheson

Gusta fortalte om sin far:
Min far, startet i 1852, som 26-aaring, sammen med sin 2 aar yngre bror Christian en specialforretning i manufaktur i Strandgaten 14, nuværende Olaf Trygvesensgt. T.hjem. Som ”butikkjomfruer” ansatte de sine 2 yngre søstre Sara og Ovidia. Fars yngre bror Paul ble firmaets reisende paa Nordland efter bestefars død i 1857. Far tok selv turer nordover og knyttet forretningsforbindelser, slekt hadde han jo ogsaa der oppe.

Senere ble fars 2 yngre brødre Carl og Valdemar ansatt i firmaet. Carl som bokholder og Valdemar som listebetjent. Firmaet Jacob Matheson ble saaledes det rene familiekonsortium, for ikke mindre enn 7 søskend hadde sitt arbeide og utkomme der til forskjellige tider. Valdemar var bare 13 aar ved sin fars død og han tilbragte derfor flere av sine ungdomsaar hos mine foreldre. Den nest yngste bror Harald, som ble distriktslege paa Tranøy i Nordland, kostet far og hans bror Christian frem til medicinsk studium. Jag nævner dette enestående eksempel paa hvorledes min far hjalp sine søskend.

Den 19. okt 1852 grunnla Jacob og broren Christian en spesialforretning i manufaktur i Strandgaten 14, nåværende Olav Trygvasonsgate. En bedrift som ikke la ned driften før i 1953. Forretningen var ikke tilknyttet en kolonialforretnigng slik det var vanlig på den tiden, og ble dermed den første manufakturforretningen av sitt slag i Trondheim. Bygården i Olav Trygvasons gate kjøpte brødrene i 1861. Forretningen, som hadde startet med bare en betjent, hadde vokst til en bedrift som hadde alle typer manufakturvarer. I tillegg var det en detaljhandel. Det var 6 avdelinger med hver sin avdelingssjef. I 1. etg var det kjoletøy, motevarer og herreartikler, i 2. etg. ”overtøi” og møbelstoff og i kjelleretagen linolium og gulvtepper. I konfeksjonsfabrikken for kjoler og kåper, hvor det jobbet opptil 30 syersker, var det også en bestyrerinne for hver avdeling. I salgsavdelingen var det i tillegg til sjefene ansatt 10 damer, 12 menn, 1 maskinist, 1 dreng og 2 bud.

I 1890 årene rev brødrene bygningen, og bygget den kjente Mathesongården. Da bygningen sto ferdig i 1898 hadde de to brødrene trukket seg ut av forretningen, Jacob i februar 1896 og Christian 3 måneder senere, og overlatt driften til lillebroren Valdemar og til sine respektive sønner Christian og Birger. Og selv om Mathesons manufaktur nå er nedlagt, står den flotte bygningen fortsatt i sentrum av Trondheim, og navnet er Mathesongården den dag i dag.

Hans første hustru f. Engelsen, var datter av en meget velstaaende og aktet kjøpmannsfamilie – de eiet den vakre Sluppen gaard utenfor Trondhjem. Men dessverre gikk hans svigefar fallit og far maate hjelpe. Heldigvis var familien i nær slekt med Thomas Angell og hele familien, begge foreldre og 3 ugifte døtre fikk ”plass i klostert”, som vi trøndere sier. I den tid fantes ikke noe som heter trygd og de ugifte døtre hadde ingen betalte stillinger, saa far maatte hjelpe baade dem og mange andre gamle ugifte tanter. – Ja hvordan far greiet alt, det er en gaate, men han hadde utmerket hjelp i min mor. Far giftet sig opp i 1867 efter aa ha vært enkemann i ca. 9 aar.

Millie fortalte:
Så til noget alvorlig: Om søndagene skulde vi enten til kirke eller vi måtte høre en lang præken læst av papa, forinden vi gikk udenom huset! Som regel gikk papa og guttene til Hlade kirke, mens mama med os småpiger kjørte til samme kirke, vi syntes det var morsommere og vi blev også slig vant til fra barnsben af at helligholde søndagen. Når vi kom tilbage var det altid vin og kager og ligedan fik tjenerne! De blev forresten aldrig glemt – havde vi noget godt inde var det altid fast skikk at de også fik. Papa havde også et åbent hjerte slig. Når han kom hjem fra forretning bragte han omtrent altid noget godt med, og da skulle alle have – selv arbeidsfolk, som en kort tid var på gården, måtte ikke glemmes!

Gusta fortalte:
Driften var den gang tungvindt baade inne og ute, men det gikk og det gikk i almindelighed ogsaa godt!
Bare en gang kan jeg huske, at det kom en virkelig ulykke over gaarden. Vor prektige besetning blev rammet av tuberkulose, og alle kuer på den ene siden av fjøset maatte øyeblikkelig slaktes ned. Smitten hadde forplantet seg gjennom vanningsrennen. Dyrene paa motsatt side var tilsynelatende friske, men far lot ogsaa dem slakte. Far hadde altid satt sin ære i aa ha en førsteklasses besetning; aldrig kan jeg huske at der ble servert en kalvestek fra eget fjøs. Nei kalvene var altid borttinget længe før de ble født. Paa alle utstillinger, hvor Pinneberg var representer, vanket fine premier, oksene fikk altid høieste pris.

Ikke længe efter ble far syk. Efter en tids lidelse døde han 10de mars 1897. Sin forfærelige sykdom – halskreft – bar han med enestående taalmodighet. Da bror Christian et par aar efter overtok Pinneberg, flyttet mor til byen. Den 3dje november 1910 lukket ogsaa hun sine øine, ogsaa efter store lidelser. Begge hadde levet et langt og vilsignelsesrikt liv!

                        Vi lyser fred over deres minne!