002535 Tord Nilsen

Navn/Navnevariant:Tord NilsenTor, Torer, Toel Nilsen, Nielsen
Fødsel:ca 1614
Yrke:Husmannsøndre Brønstad og/eller Påterud i Sandsvær
Død:Levde 1664Påterud i Sandsvær
Søsken:ukjent
Mor:
Far:Nils
Ekteskap:
Familie 1:NN(ca 1615-1690)?
Ekteskap:
Barn:Pike (kanskje)(?-?) n. 1645
Nils(ca 1644-1697)
Reier (trolig)(ca 1648-1704)
Hans (trolig)(ca 1650-1708)
Laurs (Kanskje)(ca 1660-1696)

Det er mulig at Tord Nilsen eller hans kone hadde et slektskapsforhold til Reier Gulliksen på søndre Brønstad, men det er umulig å vite hvordan dette henger sammen. Det er nevnt en Torer sammen med Reier i skattelistene fra 1642.1 Dette er trolig Torer Anundsen/Amundsen, og de opptrer sammen i regnskapene frem til 1644/45 da Reier trolig er død. Deretter opptrer Tord og Torer sammen, og i 1644 betalte henholdsvis Tord Brønstad og Torer Brønstad knektepenger for januar.2 For de etterfølgende årene navngis Tord, som må være Tord Nilsen på søndre Brønstad med underliggende Påterud og Torer, som må være Torer Anundsen/Amundsen på nordre Brønstad sammen i listene. Torer Amundsen må være sønn av den Amund Brønstad som i følge bygdeboken opptrer i regnskapene 1605 til 1628. Torer var 86 år i 1664, gift med Åse Svendsdatter og døde rundt 1666.

I Koppskatten 1645 finner vi bare Torer Nielssen med hustru, sønn og datter som enebruker på Brønstad. Hvis patronymet Nilsen er riktig, mener jeg at Tord Nilsen på Brønstad 1645 må være den samme som ham vi finner på Påterud i 1664. Men også Torer Amundsen burde befinne seg på Brønstad i 1645. Det gjør han ikke med mindre Tord Nilsen i 1645 er oppført med feil patronym, Tord og Torer feilaktig er blitt slått sammen til en person, eller at Torer rett og slett er uteglemt. Det er vanskelig å vite hva som er riktig. Det vanskeliggjøres av at Tor er oppført med 2 barn som må være født senest 1630 (Barn som betalte koppskatt i 1645 var over 15 år).
Det er også usikkert hvem som er Tord Nilsen og hans kones barn, men det er overveiende sannsynlig at Nils Torsen, som overtok Påterud, var en sønn. Basert på bruk av faddere var trolig også Reier og Hans sønner. Kanskje også Laurs, men dette er mer usikkert.

Påterud på 16- og 1700-tallet var trolig mer et underbruk av søndre Brønstad enn en husmannsplass, og brukerne på Påterud og søndre Brønstad føres sammen i regnskapene. I 1657 var det bare Tord på søndre Brønstad, og han hadde 2 hester, 4 kyr, 2 geiter, 6 sauer og 2 svin.

Tord, eller Toel Nilss, som han kalles, i sogneprestens manntall i 1664
RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 10: Tønsberg prosti, 1664-1666, s. 10-11

Tord er nevnt på Brønstad sammen med Tomas Olsen i skattekildene fra 1661 og frem til 1667, som er de siste tilgjengelige.3 Dette året hadde Tord og Tomas 10 kyr, 4 ungnaut og 12 sauer. De sådde 10 tønner korn og oppjente? 5 tønner i tillegg til 54 lass med høy. De hadde også furuskog til sagtømmer, men ikke noe rydningsland. De ble forøvrig pålagt og så humle.
Skjønt man skal være litt forsiktig med å anta at antall dyr og høstningmengde er helt riktig, for skattesatsene ble satt utfra gårdens innkomme. Og det kunne nok være fristende for noen å enhver og uteglemme et og annet, selv om det naturligvis var straffbart.4

Trolig døde Tord ikke så lenge etter, og sønnen Nils overtok Påterud.


Kilder og vedlegg:

  1. RK, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, båtsmannsskatten, Numedal og Sandsvær len, 1638-1643 ↩︎
  2. RK, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, Numedal og Sandsvær len, 1643-1648 ↩︎
  3. RK, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, Numedal og Sandsvær len, 1665-1667 ↩︎
  4. RK, Realistisk ordnet avdeling, Sandsvær prestegjeld, 1667, s. 18b-19a ↩︎