000026.7 Ejnar Brun

Mor:	Cecilie Georgine Hagen	(1841-1924)
Far:	Johan Christopher Brun	(1838-1914)
Ekteskap:	15. jul 1863	Trondheim

Familie 1:	Margrethe Øien	(1885-?)
Ekteskap:	Nei
Barn:	Synnøve Moris Eugenie1 (g. Hirsch)	(1902-1979)

Familie 1:	Augusta Theresia Angell	(1892-1952)
Ekteskap:	27. mar 1915	Inderøy
Barn:	Eli Augusta (g. Sandø) Anna Maria Johan Henrik Angell Brit (g. Barreth)	(1916-2013) (1918-1941) (1920-1977) (1923-2010)

Ejnar studerte jus og medisin i Oslo, men i 1896 tok han seg et par års pause og bodde i Sydafrika. Tilbake i Norge fullførte han medisinstudiene.

Etter endt eksamen, arbeide Ejnar flere steder over hele Norge, før han i 1918 ble offentlig lege. La oss se hva han selv forteller:

Jeg var så vidt kommet i orden i mitt nye distrikt, da «spanskesyken» ble sluppet løs på befolkningen og hvirvlet mig inn i en reisepraksis som jeg aldri hadde kunnet forestille mig. Jeg var en av de få av befolkningen som holdt sig frisk gjennom den 3/4 år lange perioden, mens sykdommen raset. Nabolegene både i syd og nord var også syke, til dels i flere perioder. Så min sunnhet og arbeidsevne utnyttedes naturlig nok til nesten ytterste mulighet for ytelse, natt som dag og døgn etter døgn, husimellom og fra bygd til bygd, nesten utelukkende med bil, – til og med var jeg også nødtvunget min egen sjåfør og kjørte av og til utfor veien, tross at jeg alltid hadde med mig en mann som dunket mig i ryggen for å holde mig våken, heldigvis gikk dette uten større ulykke. Jeg måtte være opplagt og klar til enhver tid ved sykesengen for å kunne greie ut det kaleidoskopiske virvar av symptomer, komplikasjoner og følgetilstander, som influensaen hver dag rullet opp for mig, til tilfredsstillende løsning og behandling. Jeg tror det eneste som holdt oss leger oppe under en slik sterk påkjenning var tanken på alle de andre kollegaer i vårt eget land og rundt omkring i hele verden som vi måtte dele skjebne med. Efter denne periode med så store anstrengelser forløp resten av min tid i Singsås forholdsvis smertefritt, endog ganske behagelig tiltross for at det var lite anledning til omgang.

Og så forflyttedes jeg i november 1922 til Levanger legedistrikt. Jeg var atter kommet tilbake til de brede bygder i Nord-Trøndelag, til Innherreds smilende, vakre natur med lysende enger og frodig løvskog og så med Trondheimsfjorden mektig og bred mellom bygdene. Alle de rike minner fra vårt lands første historie, som nettopp knytter seg til disse egne, legger en egen stemning over naturen og befolkningen og setter innbildningskraften i bevegelse. Det er et sterkt og godt folk i Nord-Trøndelag, selvbeviste og stundom litt for påholdne på sine meninger. Men disse egenskaper er også forbundet med rakryggethet, ærlighet og trofasthet.

Jeg måtte gå av som distriktslege da jeg fyllte 70 år den 26/2 1943. Jeg fortsetter nå som privatpraktiserende på samme sted.

Han føyde på noen ekstra opplysninger:
2. Litterær virksomhet har jeg ikke fått tid til å sysle med. Reiser har jeg heller ikke foretatt i større utstrekning. Jeg har i studieøyemed tjenestgjort 3 mndr. På vensmoen tuberkulosesanatorium høsten 1933.
3. Min far døde høsten 1914 og min mor våren 1925. Jeg ble gift 27/3 1915 med Augusta Theresia Angell, datter av distriktslege i Innerøy, senere fylkeslege Henrik Angell. Vi har 4 barn, 3 piker og en gutt.²

Kilder og vedlegg:

1. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, Klokkerbok 1898-1911, s. 70 ↩︎
2. Studentene fra 1891 : biografiske opplysninger samlet i anledning av 50-års jubileet 1941, Rambæks trykkeri 1948 ↩︎