REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Mor: | Ellen Pedersdatter | (1762-1824) |
| Far: | Torger Jensen | (ca 1766-1852) |
| Ekteskap: | 1. nov 1788 | Enebakk |
| Familie 1: | Christen Jonsen | (1805-1881) |
| Ekteskap: | 20. nov 18254 | Enebakk |
| Barn: | Johanne Erik Gunhild Sofie Teodor Anne Helene Inger Marie Hans Christian Johan Anton Torvald Tolline | (1826-?) levde 1891 på Oppegård vestre på Nesodden (1827-1916) (1829-1872) (1832-1921) (1834-1914) (1936-1909) (1838-?) levde 1868 (1841-1925) (1844-1845) (1846-1847) |
Når Anne måtte ut i tjeneste vet vi ikke, men da hun som 16 åring ble konfirmert, tjente hun på Rustad ved Lyseren. Høygravid giftet hun seg 20. nov 1825 med husmannsgutten Christen, og flyttet inn på Tangen under Vik, der datteren Johanne ble født et par måneder senere. Deretter kom barna tett, til sammen 10 stykker på 20 år. 8 av dem vokste opp, det må ha vært et tungt slit å brødfø alle for en fattig husmannsfamilie.
Kristian Lyserbråten, som kom fra fattige kår, var jevngammel med Annes barn, og har fortalt litt om livet i Enebakk da han vokste opp.
Det var små forhold som hersket dengang, levemåten var ytterst enkel. Til morgenmat bruktes velling av grovt havremel og man kokte da så meget at man også hadde velling til dugurd (lunsj) ved siten av flatbrød og spekesild. Til middag hadde man på gårdene forskellige retter kjøttmat og andre gode saker, men det var nok dem, som også til middag måtte tære formiddagens velkjente retter.
Man måtte låne hverandre forskjellige ting i gamle dage. Varme lånte man i stor utstrekning. Man måtte for å bevare ilden fra kvelden til neste morgen grave gløerne ned i asken på gruen, men det var jo lett å glemme det eller gløerne kunne slukne i nattens løp og så måtte man påny løpe til naboen å låne varme. Det var bare få som hadde saker til selv å fremstille ild…5
Anne levde på ulike husmannsplasser under Vik nesten hele sitt liv, og døde som fattiglem hos sønnen Anton på Sætra under Vik den 5. mar 1875. Da hun skulle gravlegges 12 dager sener, ble det nok ringte med den tredje klokken i kirketårnet. Den som hang lengst nord, og som nylig var innkjøpt på auksjon av menigheten ”for at ringe Husmænd, Inderster og Lægdefolk til Jorde”.
Kilder og vedlegg: