REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Søsken: | kommer |
| Mor: | Guri Olsdatter | (1776-1834) |
| Far: | Peter Petersen | (1776-1837) |
| Ekteskap: | 29. jun 1798 | Egersund |
| Familie 1: | Nils Magnussen | (1795-1852) |
| Ekteskap: | 14. okt 18383 | Flekkefjord |
| Barn: | Peter Ekman Gerhardine Juliane Nikolai Alfred Arentine Ovidia Hagbart Leonard | (1839-1852) (1840-1867) (1842-1923) (1845-1887) (1849-1851) |
I Stavanger Aftenblad 1924 ble det skrevet et innlegg om gamle skikker fra Egersund. Skikker som var gamle også dengang forfatteren var barn på 1870-tallet. Eller i umindelige tider været skik og bruk i byen, som forfatteren ordlegger seg.4 Så i Grethes barndoms Egersund, var hun sikkert en en av de skuelystene på Helligtrekongers dag:
Julestjernen var laget av oljet papir og på størrelse med et rundt stuebord. Stjernen var dekorert med en malt løve, og inni var det et tent talglys. Hele stjernen var festet på en stang, slik at den kunne svinges rundt.
Helligtrekongers dag, 13 dager etter jul, skulle Julestjernen bæres. Og som Stjernebærere måtte alltid byens stauteste karer, særlig yngre sjøfolk, gjøre tjeneste. Når opptoget gikk gjennom gatene på kvelden, var hele byen ute. Forrest i opptoget gikk stjernebæreren. Deretter kom tre karer, som skulle forestille de tre vise menn fra Østen. De var kledd i hvit skjorte og sort bukse, og rundt livet var de et rødt belte og på hodet en stor papirhatt som var malt i forskjellige farver. Hver av dem bar et langt scepter på godt og vel en meters lengde, som skinte av av silkebånd i alle regnbuens farver. Etter dem igjen kom en sortkledd mann som skulle forestille Herodes.
Stjernefølget satte så kurs mot de som hadde bestilt besøk av opptoget, fortrinnsvis de mer bemidlete og Stjernebæreren fremsa deretter følgende hilsen:
God aften, god aften
mand og kvinde
husbond med alt
sit hus isinde!
Vi vil for Eder
en vise kvæde
som kommer alverden
til trøst og glæde
Deretter sang man samlet en sang, som vistnok besto av 20 vers. Når alle som hadde bedt om det hadde fått besøk, ble kvelden avsluttet med en fest.
Da den 14 år gamle Margrethe, eller Grete som det ser ut som hun ble kaldt, ble konfirmert den 3. okt 1830 i Ogna i Egersund, skrev presten i kirkeboken:
Særdeles vel oplyst og derfor flittig og sædelig.5
Den gode sædligheten som presten belønnet henne med da hun ble konfirmert, var nok muligens gått litt i glemmeboken da hun traff den over dobbelt så gamle gartneren Nils Magnusen. I alle fall var hun allerede gravid da hun den 14. okt 1838 giftet seg med ham i Nes kirke i Flekkefjord. Trolig var hun i tjeneste der, etter at hennes far hadde avgått ved døden året før. Det var hun som hadde vært hjemme hos faren og stelte for ham da han døde, og i skiftet etter ham fortalte hun at hun hadde 8 rd til gode i tjenestelønn for dette.

Selv om Margrethe var yngst av de tre søstrene som vokste opp, var hun den første til å flytte fra hjemtraktene. Etter å ha født sin førstefødte sønn i Egersund, flyttet hun med ektemannen til Øyestad ved Arendal, der Niels jobbet som gartner for Augustinius Ebbel Juell på Slaabervig-godset. Men så lenge ble de ikke der, allerede i 1845 finner vi dem i Aker i Oslo. 7 år senere ble hun enke med ansvaret for 3 umyndige barn. Hvordan hun forsørget seg og barna vet vi ikke, men hun giftet seg ikke på nytt slik som så mange andre gjorde på den tiden. På slutten av livet bodde hun hos sønnen Alfred, og døde trolig hos ham av bronkitt den 10. jun 1880.
Begr for Fattiges regn.6
Kilder og vedlegg: