000037 Nils Magnussen

Nils var gartnerdreng hos Teisner, da han han den 25. okt 1818 giftet seg med enken Anne Sophie Olsdatter. Etterhvert startet Nils sin egen virksomhet, men både denne og ekteskapet ser til å ha gått dårlig.

I desember 1823 ble det proklamert at det skulle holdes skiftesamling i hans fallittbo, og et par uker ble det auksjoner bort en del møbler, sengeklær, kjøkkentøy, hengefrukter, kål, små trær i blomsterpotter osv fra boet.

Om Falitten skyltes at Nils og Anne Sofie gikk ifra hverandre, eller om Anne Sofie reiste fordi Nils gikk falitt vet vi ikke. Men de ble, i følge en kirkebokmerknad, separert i 1824. Og bli skilt på begynnelsen av 18-tallet var svært vanskelig og kostbart. Dette skulle søkes spesielt om, og arkivet i Oslo har protokoller med skilsmissesaker fra denne tiden. Jeg har gått igjennom de mest aktuelle protokollene uten å finne paret. Så det er mulig de ikke var skilt i juridisk forstand, men levde i det som på den tiden kaltes ”adskilte fra Bord og Seng”. I så fall kunne ingen av dem inngå nytt ekteskap, før den andre var død.

I 1829 hadde Nils økonomiske problemer på nytt, og det ble annonsert en ny løsøreauksjon i gartner Nils Magnussens bo. Auksjonen var krevd av prokurator Randklev og skulle foregå i Nils sitt logi hos underbetjent Bakke i Oslo. På auksjonslisten sto et skatoll med skjenk, et speil, samt diverse skilderier, gardiner, en sofa, bord, stoler, et skap, en dragkiste, et sengested, sengeklær, stentøy etc. Alt dette krevde prokuratoren at skulle under hammeren, men auksjonen ble avlyst 4 dager senere. På et eller annet vis hadde Nils fått gjort opp for seg. Auksjonslisten tyder også på at Nils på denne tiden nok ikke var blant de aller fattigste, han eide tross alt noen få møbler og andre eiendeler.

I 1836 ved Mickiali (29. sep) flyttet Nils ut av uthuset med 2 rom og kjøkken, som han hadde leid av Jh. M. Therkildsen, og det var vel da han satte kursen mot Flekkefjord.⁶ 2 år senere giftet han seg der med den 20 år gamle Margrethe Petersdatter. Ikke lenge etter dro de, med sin unge sønn Peter, til Slaabervig i Øystad ved Arendal. Der skulle Nils arbeide som gartner for eieren av Slaaberviga gods Augustinius Ebbel Juell.