REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000039 Hans Jørgen Winther
| Søsken: | kommer |
| Mor: | Birthe Christensdatter | (1785-1855) |
| Far: | Casper Henrik Winther | (1777-1817) |
| Ekteskap: | 17. des 1814 | Hurum |
| Familie 1: | Kirstine Marie Josephsdatter | (1816-1881) |
| Ekteskap: | 18. apr 18383 | Domkirken i Oslo |
| Barn: | Karen Marie Christian Anton Johan Fredrik | (1838-1881) (1843-1891) (1847-1873) |
Hans Jørgen var bare 4 1/2 år gammel da faren døde som skolelærer ved Schimmelmanns glassverk i Hurum. Men familien fortsatte å bo på glassverket, der moren etterhver fant seg en ny ektemann, Johan Fredrik Tommasen Kaufmann. Og det kan se ut som at Johan Fredrik var en god stefar, for Hans Jørgen oppkalte sin andre sønn etter ham.
Da glassverket ble nedlagt i 1834, ble det tyngre tider og vanskelig å finne jobb i Hurum. Og det var vel kanskje for å få arbeid at Hans Jørgen reiste til Oslo, der han 18. apr 1838 giftet seg med en annen Hurumværing, Kirstine Marie Josephsdatter. De hadde døpt sin datter Karen Marie måneden i forveien.
[Bydelen] savne for en stor Deel brolagte Gader, eller have slet makadamiserede Gader, med Grøfter til Siderne, der tildeels modtage Gjødelvand fra Priveter og Møddinger fra det nære og høiere liggende Enerhougen, bestaae i Regelen af smaa lave Huse, endog Hytter, opførte lige paa Jorden, med Gulve ofte lavere end Gaden, ofte uden eller med en fugtig Kjælder, og beboes af en Mængde i Armod, Ureenslighed og Uorden levende Mennesker.
Slik beskrev lege Frederik Holst Grønnlandsområdet i 1850. Han fortalte videre at i et værelse på under 25 kvm bodde 2 familier med 7 voksne og 7 barn, sammen med 2 griser.
Begge familier levde i stor Armod og Ureenlighed, flere af deres Medlemmer vare drikfældige. Deres Leie var Straa og Høvelspon. Da kjelleren ble tømt for vann, fandtes det paa dens Bund raadne Muus, Rotter, Katte og Stykker av et Skelet, formodentlig af en Hest.
Det var i slike omgivelser Hans Jørgen og familien bodde i 1853, da en voldsom koleraepidemi herjet i Christiania. Halvparten av de smittede døde, de fleste i løpet av få timer. Angsten lå som en klam tåke over byen, og folk søkte mot det som ga trygghet. Det var enten Gud eller brennevin.
Kirkene var overfylt, samtidig som gatene var fylt av uvanlig mange fulle folk. Om natten hørte man likvognene skramle gjennom gatene. I løpet av et par korte høstmåneder døde det rundt 15004 innbyggere i hovedstaden.
Det medicinske Hovedkvarter var paa Torvet…
Fortalte Yngve Nielsen (1843-1916)5
Naar det uhyggelige Opslag kom – det var ved Middagstid – , fyldtes Porten af de nysgjerrige. Tilløbet var snart saa stort, at det viste seg nødvendig at anbringe Opslaget helt ude i Torvgaden, hvis der ikke i Porten skulde opstaa en altfor voldsom Trængsel. Syglisten og Dødslisten, det var det Dagsnyt, som i August og September 1853 mest interesserede, og ingen kunde vide, naar han selv skulde figurere som et Tal i Medicinalstatistiken, i Egenskab af angreben eller af død. Koleraen lagde Beslag paa alt; den slugte alt andet…
Listene ble ført dagen etter sykdomsutbrudd eller død, så Hans Jørgens navn må ha stått på dødslisten den 10. september.
I kirkeboken for Domkirken er det side opp og side ned med ofre for epidemien. Den 9. sep 1853, ble det innført 34 koleradøde i kirkeboken. En av disse var arbeidsmann Hans Jørgen Winther. Han døde i Toftesgate i Oslo, 40 år gammel.
For å begrense smitte, gjalt å få de Kolera-døde i jorden fortest mulig. Som alle de andre ble han begravet dagen etter.
Kilder og vedlegg:
- Buskerud fylke, Hurum, Ministerialbok nr. 8 (1810-1815), Fødte og døpte 1813, side 80-81. ↩︎
- Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 25 (1847-1867), Døde og begravede 1853, side 389-390. ↩︎
- Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Lysningsprotokoll nr. 1 (1837-1849), Lysninger 1838, side 4-5. ↩︎
- Antallet varierer en del, etter hvilke kilder man leser ↩︎
- Yngvar Nielsen: Den gamle Gaard : Barndomsminder fra Maltheby i Femtiaarene, 1903 ↩︎