REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Søsken: | |
Engel | (1826-1826) |
| Engel Olai | (1828-1830) |
| Kristian Johan | (1830-1909) |
| Rachel Christine | (1832-1897) |
| Jan Andreas | (1837-1918) |
| Mor: | Anne Christiansdatter | (1797-1875) |
| Far: | Jahn Engelsen | (1802-1854) |
| Ekteskap: | 3. des 1826 | Strusshamn kirke, Bergen |
| Familie 1: | ||
| Ekteskap: | ||
| Barn: |
Hva som skjedde med Sivert, ligger fortsatt begravd i Nevengaarden sine arkiver på Bergen byarkiv. Men livet hans ser de første 25 årene ut til å ha artet seg ganske som normalt, og han arbeidet etterhvert som skomakersvend. Hva som så skjedde vet jeg ikke.
I Sindsygasylet fra 1865
Står det i folketellingen under Bergen sykehus dette året. Og i Mentalsykehuset, populært kaldt Mentalen, og senere i fra 1891 i Nevengaarden,3 som på folkemunne gikk under navnet Nerven, bleSivert resten av sit liv.
Og vi kan være sikker på at her ble han utsatt for de stadig ulike behandlingsmetodene som utviklet seg i psykiatrien.
I en beskrivelse i fra 1907 om avdøde overlege Jürgensens behandling, fortelles det om behandlingene de første årene Sivert var på Nevengaarden:
I en anden henseende tilhørte han [Jürgensen] ogsaa en svunden tidsalder. Han troede paa medicin. Der var therapi i hans asyl: der blev givet draaber og mixturer, der blev koppet, aareladt og plastret, der blev badet, eletriseret og massert: hele armamentariet var i fuld virksomhet.4
Det eneste som er ikke forandret seg i alle de 53 årene som Sivert bodde på institusjon, var at han var innestengt.

Jansen, Sivert Skomager, 83 Aar, Nevengaardens Asyl, (arvinger) ukjent, (anmeldt av) Byens fattigvesen5
Kilder og vedlegg