000043 Jahn Engelsen

Mor:	Rakel Olsdatter	(1760-1807)
Far:	Engel Jansen	(1763-1803)
Ekteskap:	28. okt 1787	Fana, Bergen

Familie 1:	Anne Christiansdatter	(1802-1854)
Ekteskap:	3. des 18263	Strusshamn kirke, Bergen
Barn:	Engel Engel Olai Kristian Johan Rachel Christine Sigvart Olai Jan Andreas	(1826-1826) (1828-1830) (1830-1909) (1832-1897) (1835-1918) (1837-1918)

Jahn ble født som yngstemann i en søskenflokk på 11 hel- og halvsøsken, 8 av dem var fortsatt i live da Jahn så dagens lys. Bare 1/2 år gammel ble han farløs, 4 år senere døde også moren, og dermed var 5 år gamle Jahn foreldreløs. Vi vet ikke sikkert hvem som tok ham til seg etter dette. Det kan ha vært en av hans eldre, gifte søstre, men jeg tror det er mest sannsynlig at han flyttet til morbroren Ole Olsen på øvre Fyllingen i Fana. Da han ble konfirmert i Birkeland kirke i 1818 var han i tjeneste hos onkelen på øvre Fyllingen, og ditt sendte han sin blivende kone i barsel 8 år senere. Han var uansett trolig adskillig heldigere enn alle de foreldreløse barna som måtte gå rundt i bygda og betle for å overleve, eller dem som fattigvesenet utplasserte og som ofte vokste opp utnyttet og utbyttet i nød og fattigdom.
Senere kom Jahn kanskje i tjeneste på Askøy (vi snakker ikke om øyen, men den delen av gamle Askøy som lå på fastlandet fra Loddefjordstrakten og inn mot byen), der han også hadde familie.
Etter at han 1. søndag i advent 1826, som var 3. desember, ble smidd i hymnens lenker med Anne Christiansdatter i Strusshamn kirke, flyttet paret ikke lenge etter til Bergen sentrum der de bosatte seg på Sydneshaugen.

Den byen Jahn og Anne flyttet til, var på denne tiden fortsatt Norges største. Men det var stillstand i byen, som snart ble passer av Trondheim og Christiania både i utvikling og i størrelse. Bergen, som de andre norske byene, var også en by der klassesamfunnet fortsatt var fremtredende, og der det var bortimot umulig å skifte klasse og bedre sine levekår. Ble du født som arbeider, arbeidet du som ufaglært og, hvis du levde lenge nok, døde du som fattiglem. Ble du født inn i en håndverksfamilie, ble du gjerne mester i det faget din far var mester i. Og embetsposisjonene forble i embetsfamiliene. Jahn tilhørte den første kategorien nederst på rangstigen, og i begynnelsen ser det ut som om han tok de jobbene som til enhver tid bød seg. Men rundt 1832 begynte han, ikke ulikt mange andre striler⁴, å arbeide som bordarbeidsmann. Det vil si ufaglært snekker uten borgerbrev. Kanskje jobbet han sammen med storebroren Amund, som allerede hadde vært i yrket i noen år. Bordarbeidsmann ser det ut som han han jobbet som resten av sitt liv, og siden han døde før han ble for gammel, unngikk han å ende sine dager slik som sin kone, som fattiglem.

25. jul 1854
Bordarbeidsmand Jan Engelsen Bjerkeland, 52 Aar, døde på Byens Natmandsbolig.⁵ Etferlater Enke og 4 Børn, deriblandt umyndige. Enken vil hendsitte i uskiftet bo.⁶ 

Epilog: Jahns sønn Jahn Andreas startet sin yrkesaktive karriere som bordarbeidsmann slik som faren. Men tidene var i endring, og Jahn Andreas døde som snekkermester.

Kilder og vedlegg:

1. Hordaland fylke, Fana, Ministerialbok nr. A 6 (1800-1815), Fødte og døpte 1802, side 12-13. ↩︎
2. Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallprotokoll 2, 1847-1861, oppb Statsarkivet i Bergen, fol 165b ↩︎
3. Hordaland fylke, Askøy, Ministerialbok nr. A 4 (1825-1845), Ekteviede 1827, side 173. ↩︎
4. Stril er betegnelsen på folk som bodde eller kom fra landsbygden utenfor Bergen. De kalles stril den dag i dag. ↩︎
5. En nattmann, kan på mange måter sammenlignes med nåtidens søppeltømmer, skjønt det var ikke søppel nattmannen tømte, men utedoer. Arbeidet foregikk på natten eller tidlig på morgenkvisten, og i Bergen ble dritten, for det var det det var, fraktet sjøveien ut til gårdene på øyene, for å brukes som gjødsel. ↩︎
6. Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallprotokoll 2, 1847-1861, oppb Statsarkivet i Bergen, fol 165b ↩︎