REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Mor: | Anders Hansen | (ca 1760-1835) |
| Far: | Ane Olsdatter | (1776-1844) |
| Ekteskap: | 31. okt 1790 | Trøgstad |
| Familie 2: | Olia Jørgensdatter | (1804-1882) |
| Ekteskap: | 30.des 18343 | Trøgstad |
| Barn: | Anders Karen Anne Maria (Uldring) Mathea | (1835-1853) (1838-1916) (1843-1882) (1848-?) tjente 1865 på Løken, død før 1882 |
Da Ole ble født i 1804 på husmannsplassen Slora under Solberg, var han den 3. sønnen foreldrene ga navnet Ole. De to foregående var allerede døde.
Det er ikke mye vi vet om Ole, han er nesten usynlig i de kildene jeg foreløpig har hatt tilgang til, men han og Olia ser ut til å ha flyttet rundt mellom ulike husmannsplasser i Trøgstad. Selv om Ole og Olia hadde få barn i forhold til det som var vanlig på denne tiden, kan det se ut som om det har vært vanskelig å brødfø alle sammen. I alle fall bodde to av barna hjemmefra allerede før de ble konfirmert, sannsynligvis fordi de var nødt til å gå ut i tjeneste i ung alder. Vi vet at Ole livnærte seg som dagarbeider og at han, i alle fall de siste årene av sitt liv, var bygdevekter. Bygdevekteren var forløperen for dagens lensmannsbetjenter, og sorterte under bygdas lensmann. Ifølge fattigloven av 1845 skulle bygdevekteren innbringe alle løse eksistenser til lensmannen. Det vil si at de skulle innbringe løsgjengere, betlere (tiggere), lidderlige (kvinner som oppførte seg usædelig), tatere og andre suspekte individer. Typisk for bygdevekteren var at han var stor og kraftig og ble rekruttert blandt de fattigste i bygda. På slutten av 1700-tallet var bygdevekterens status svært lav, men utover på 1800 tallet økte anseelsen noe.
Vi vet jo ikke hvorfor akkurat Ole fikk bygdevekterjobben, men vi vet at han fikk litt lønn for arbeidet, og at det var fattigkassen som stod for utbetalingene.
På slutten av sitt liv bodde Ole på Grønlund til Bratvedt, og der døde han den 5. okt 1866.
Kilder og vedlegg: