000047 Hans Gundersen

Mor:	Marthe Pedersdatter	(1766-1846)
Far:	Gunder Sjøfartsen	(1765-1829)
Ekteskap:	16. okt 1790	Baastad anneks til Trøkstad

Familie 1:	Anne Johannesdatter	(1802-1852?) levde 1846 død før mannen
Ekteskap:	29. mar 18253	Trøgstad
Barn:	Petter Inger Inger Johan Karen	(1825-1880) (1828-1829) (1831-1860) (1833-1899) (1836-1914)

Hans vokste opp på Nes i Båstad, og bodde der med søsken og foreldre. Også hans mormor og morfar bodde på Nes da han var liten, men de døde da han var i 5 års alderen.

Etter at Storbritania hadde angrepet København, gikk Danmark-Norge med i krigen på Napoleon og Frankrikes side og erklærte krig mot Storbritannia og Sverige. I april 1808 krysset svenskene grensen mot Norge, og det var kamper mellom svensker og nordmenn flere steder langs grensen i Østfold og Akershus.

Hans var bare 5-6 år da urolighetene startet, så han var ikke med i krigen. Men selv om han kanskje var for ung til å oppleve biuvaken, den enkle utendørs forlegningen ved Trøgstad kirke i 1808, hørte han helt sikkert både om denne og alle de små og store slagene mot svenskene, som alle snakket om i flere årtier etterpå.
Det vi derimot kan være sikker på var at Hans opplevde år med usikkerhet og uro, slektninger som var utkommandert og som aldri kom hjem, krigsplyndring og blokkade, sult og død.

I tillegg til krig og uroligheter, vokste Hans opp i en tid med omgangslærere i bygden, og Inger Torgersdatter (1797-1874) fortalte sønnesønnen August Baastad litt om skolegangen og konfirmasjonstiden i Baastad da Hans vokste opp:⁴
Lærerne var menn med legemsfeil, som desformedelst ikke duede til arbeidsfolk som lærere. Det vil si folk som ikke kunne brukes som soldater. Skolen gikk på omgang på gårdene, og skoleinventar fantes ikke. Undervisningen foregikk vanligvis på kjøkkenet, og Hans og de andre ungene satt rundt bordet på benker, krakker og stubber alt etter hva som forefantes. Det eneste undervisningsmiddelet var et digert bjørkeris, som ble satt til beskuelse oppunder taket til skrekk og advarsel. Det ble benyttet både en og flere ganger om dagen, og ble fort utslitt. Da sørget læreren for å skaffe et nytt, alldeles kostnadsfritt for øvrigheten.
De fleste lærerne i Baastad på denne tiden kunne verken regne eller skrive, derfor var det eneste Hans og de andre ungene lærte å pugge katekismen, og så leste all sammen høyt i fellesskap fra testamentet. En av omgangsskolelærerne het Ola, blant ungene kalt ”Skit-Ola”. En gang klassen satt i fellesskap og leste så høyt at det formelig ristet i huset, satt Hans, eller kanskje heller en av de andre guttene i klassen, med fingrene i ørene og gaula ”Skit-Ola”, Skit-Ola”, ”Skit-Ola…” Da læreren ba om stillhet, gikk dette den unge herremann aldeles ubemerket forbi, og han fortsatte med sin høylytte resitering av ”Skit-Ola”.
”Jeg skal skitte dig jeg«, brølte læreren, grep riset og med stor iver gjennomprylte han stakkaren.

”Vi slap fram for Presten dengang au”, sa de gamle i Baastad, stridt var det for det var Heidenreich som var prest den gangen og han prylte stygt. Det var folk som bar mén etter sine konfirmasjonsforberedelser resten av livet.

Vi kan være sikker på at Hans, som ble konfirmert den 28. sep 1817, fikk smake riset mer enn en gang. Med karakteren maatlig og rangert som nr 24, var han helt sikkert ikke prestens yndling. Bare to gutter finner vi etter ham på karakterlisten, og om sistemann Hans Olsen, som trolig senere var Hans sin svirekamerat, har presten notert u-ankundig [ukyndig].

Ungk Hans Gundersen 21 år fra Næs og pike Anne Johannesdatter 22 år fra Kollabon giftet seg i Trøgstad den 29. mar 1825. Paret flyttet inn på Nes til hans foreldre, og alle deres barn ble født der. Hans må ha bodd på Nes mesteparten av sitt liv, men jeg har ikke funnet noen dokumenter som tilsier at han eide noen part i gården. Og det er lite trolig at han noen gang gjorde det, for Hans hadde nok andre problemer som opptok ham mer enn gårdsdriften. Det har foreløpig ikke vært mulig å gjennomgå tingbøkene for Trøgstad, men jeg vil bli umåtelig overasket hvis ikke Hans Gundersen jevnlig nevnes der for små og store forhold. I en ekstrarettprotokoll i 1831, er det ført forklaringer etter at Hans sin bror Christian hadde blitt frastjålet en del snekkerutstyr. Det går frem at Hans ble anklaget for å være delaktig i tyveriet, noe han nektet for.⁵
Men i 1846 ser det ut som at øvrigheten i Trøgstad hadde fått nok, for den 10. juli dette året finner vi ham innskrevet på arbeidsanstalten Prinds Christian Augusts Minde i Christiania for et 6 mnd langt opphold.
Han er registrert som innsatt nr 193, og er sammen med kameraten Hans Olsen tvangssendt til arbeidsanstalten fra Trøgstad, for dovenskab og drikkfældighed. Han er forøvrig Maadelig klædt står det i protokollen.⁶
Det er verdt å merke seg at Hans Gundersen og Hans Olsen, er de eneste jeg har funnet at Trøgstad har tvangssendt til arbeidsanstalten, som for ordens skyld også bar navnet Mangelsgården, så de drakk nok godt over gjennomsnittet.

På arbeidsanstalten befant Hans seg da moren døde, og i hennes skifte konstateres det at han er innsatt der for sitt ryggløse Liv.

Kilder og vedlegg:

1. Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 5 (1784-1814), Fødte og døpte 1803, side 59. ↩︎
2. Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 8B (1855-1864), Døde og begravede 1864, side 320. ↩︎
3. Østfold fylke, Trøgstad, Ministerialbok nr. I 6 (1815-1844), Ekteviede 1825, side 376-377 ↩︎
4. August Baastad, Et hundred-aars-minde hvori nærmest Trøgstad og Baastad er indbefattet ↩︎
5. Heggen og Frøland sorenskriveri I,1: Ekstrarettsprotokoll, 1800-1831, s. 331b-332a ↩︎
6. Individliste 1843 – 1847 for arbeidsanstalten Prind Christian Augusts Minde, folio 135 ↩︎