REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000048 Christiane Charlotte Elster
| Navn/Navnevariant: | Christiane Charlott Elster | Lotta Elster, Lotta Bødtker |
| Fødsel: | 15. feb 18001 | Trondheim |
| Yrke: | Prestefrue | Vanylven, Leksvik, Trondheim og Støren |
| Død: | 23. mai 1893 | Støren |
| Søsken: | Kommer |
| Mor: | Christiane Fredrikke Collin | (1777-1821) |
| Far: | Christian Elster | (1763-1833) |
| Ekteskap: | 7. nov 1797 | Domkirken i Trondheim |
| Familie 1: | Christian Bernstorff Bødtker | (1794-1874) |
| Ekteskap: | 18. jul 18222 | Støren |
| Barn: | Job Christian Dishington Elster Fredrik Waldemar Johan Adolf Ryberg Christine Fredrikke «Stine» Sofie Amalie Caroline «Malla» Bethy Gerhardine Marthe Marie Emilie Augusta Amalie Bertram Wilhelm Guttebarn Guttebarn Barn3 | (1823-1909) (1824-1901) (1826-1908) (1828-1915) (1829-1836) (1832-1910) (1834-1924) (1836-1910) (1838-1906) (1840-1840) (1843-1843) ? |
Lotte tilbrakte barneårene i Trondheim og ungdomsårene i Bodø, der faren var amtmann. Rundt 1819 flyttet familien til gården Kråg i Verdal, der hun traff sin kommende mann Christian Bernstorff Bødtker.
Emma Jensen forteller i sin biografi over Provstinde Bødtker at det tok et par år fra ekteskapsinngåelsen ble bestemt til det ble gjennomført, og at da en av Lottes sønnedøtre spurte:
Men bedstemor, hold du ikke af bedstefar da, siden du lod ham vente saa længe?
Svarte Lotte:
Jo barn, men jeg syntes det var min pligt å blive hos far.
Hele biografien kan du lese her.
Lottes mor døde i 1821, men året etter giftet hun seg med Christian Bernstorff Bødtker på farsgården Kråg, og det var svigerfaren Job Bødtker som sto for vielsen.
Deretter flyttet hun med sin mann rundt ditt han fikk prestekall. Først til Vanylven, deretter Leksvik, så Trondheim og til slutt til Støren, der paret ble værende resten av sine liv.
Gården Støren lå ved hovedveien mellom Oslo og Trondheim, og skikken var at reisende tok inn på prestegården der de ble vennlig mottatt og godt bevertet. Enhver gjest, anmeldt eller ikke fikk seng og ble traktert med varm mat, både til frokost, middag og aftens. Hva dette krevde på et sted hvor det ikke fantes landhandel og nærmeste by lå 5 mil vekke, kan vi bare tenke oss. Og det var Lotte som organiserte det hele. Det sies at hun etter hvert ikke bare ledet den store husholdningen, men også mer og mer av gårdsdriften. Skjønt hennes mann aldri oppdaget at det ikke var han som styrte.
Og det var etter den tidens målestokk en stor gård med 1500 mål innmark, 550 mål havn og over 4000 mål skog i tillegg til tjenerskap, 16 husmenn og sesongarbeidere som måtte administreres. I 1875, da Lotte nylig var blitt enke, ble det på gården sådd 3 tønner rug, 16 tønner blandingskorn, 1/2 tønne havre og 12 tønner poteter. I tillegg besto driften av 20 kuer, 3 griser, 34 sauer, 5 hester og sikkert en god del fjærkre.
Ellers fortelles det at Lotte var den første i bygden som begynte å dyrke kålrabi, og det i så stor stil at også husmannskonene fikk til sine husholdninger. Til gjengjeld måtte de som betaling spinne det lin som mannen mottok som betaling for sine tjenester. På gården var det 4 par vevstoler og 5 rokker som var i gang det meste av tiden. Selv var hun aldri ledig. Når hun gikk for å se til arbeiderne ute på marken, strikket hun alltid på veien. Og hun fikk ofte ferdigstrikket en strømpe pr dag.
Gjestfriheten på prestegården, var som jeg tidligere har nevnt, viden kjent. Det synes også tydelig på de folketellingene som er bevart. Der kan vi ved registreringen se at det ikke bare var nærmeste familie og tjenerskap på prestegården, men også venner og annen familie. Lotte og Christian hadde også flere ganger kongelig besøk.
Emma Jensenen foreller at den 3. aug 1860, på vei til kroningen av kong Carl XV og dronning Louise av Nederland i Trondheim, overnattet den kommende dronningen og hennes følge bestående av 7 kavalerer, 13 damer og 23 tjenere på Støren prestegård. Alle spiste middag kl. 5, og senere, ved kroningsmiddagen på Stiftsgården i Trondheim, skal hoffmarskalk Løvenskjold ha fortalt Christian at dronningen hadde følt seg så vel på prestegården at hun gjerne ville overnatte der på hjemveien også.
Det må jeg spørre min kone om! hadde Christian i beflippelsen svart.
Men naturligvis ble det som dronningen ønsket, og den 11. aug var hele følge tilbake på prestegården. Ved aftensmaten kl. 7 slo dronningen hendene sammen i henrykkelse over laksepuddingen, en rett hun hadde spist på oppturen. Dessverre var ikke denne laget til aftens, men en av Lottes døtre laget i løpet av natten en ny laksepudding, som dronningen fikk til frokost.
Også på andre måter hadde Lotte og døtrene gjort seg bemerket. I dronningens værelse, som manglet teppe, var det i stedet lagt et hvitt sengeteppe som var pyntet med blomstrende fuschiagrener. Allikevel var det vakreste sengen, med et omheng og teppe av silke. Den ble allikevel ikke brukt, siden dronningen bragte med seg sin private feltseng.
Da dronning Louise forlot Støren prestegård var hun så fornøyd med oppholdet, at hun skjenket Lotte et vakkert armbånd.
Men det var ikke bare de kongelige som nøt godt av Lottes kunnskap og gjestfrihet. Det var langt til lege, langt til apotek og 5 mil til nærmeste by. Ved sykdom og nød ble hun ofte rådspurt, og hennes mann pleide å si:
Ja, Ja, I har det godt. I kan gå til mor med alle ting.
Og i 1875 tellingen kan vi se at det på prestegården er 2 legdeslemmer og 2 husmannskoner som Lotte forsørget.
Bare et par år etter at Lotte ble enke, flyttet hun og hennes to hjemmeboende døtre til enkesete Fredhjem på Støren. På Fredheim med den store stuen med spillebordene, empiremøbelene med verkenstrækket og ektemannens bilde over sofaen, var gjestfriheten fortsat stor. Det var der, eller i spisestuen med hjørneskapet i tempelsøylestil, det gule klaffebordet og bokhyllen hun samlet venner og familie.
Lotte var åndsfrisk til det siste, og fulgte ivrig med i bøker og aviser. Hun likte ikke nymotens tull, slik som kvinnesak eller moderne hus som hun mente gjorde folk late, og ville gjerne diskutere og disputerte, kanskje helst det siste.
Herunder
hviler Støvet af
Provstinde
Christiane Charlotte
Bødtker
født Elsrer
fd 15de Februar 1800
død 23de Mai 1893
Sal. ordsp.19.14.
Kilder og vedlegg
Om Provstinde Bødtker, av Emma Jensen
Lottes Akvarellbok med hennes 13 tegninger fra Orkdal og Trondheim
S. H. Finne Grønn: Slekten Bødtker – Christian Bernstorff Bødtkers erindringer:
Gunhild Einum: Litt Prestkrønike fra Støren, Trondhjems Adresseavis, torsdag 6. juli 1911og Trondhjems Adresseavis, fredag 18. august 1911
*Trøndersk uttrykk: Unyttig småtteri