005105 Didrik Grubbe

Navn/Navnevariant:Didrik GrubbeDydryck Grubbe
Fødsel:Lūbeck, Tyskland
Yrke:KjøpmannÅlborg, Danmark
Død:1. aug 1643Ålborg, Danmark
Søsken:Ukjent
Mor:
Far:
Ekteskap:
Familie 1:Anne Andersdatter Juel(?-1649)
Ekteskap:Danmark.
Barn:Anne(?-?) Levde 1673
Margrethe(ca 1609-1656)
Sissel(?-1668)
Mette(ca 1612-1660)
Marie(?-?) Gift 1632
Else(?-1649)

Didrik Grubbe var en meget rik og ansett kjøpmann i Ålborg. Han ble fastelaven 1590 opptatt i «Gildebrødre i Guds legems lav», populært kalt «Papegøielavet», og ble borger i Ålborg 3 år senere. Det sies at han var fra Lūbeck, men hans foreldre er ikke kjent. Didrik var rådmann i Ålborg fra 1598 og borgermester fra 1630 til sin død i 1643.

Halvdelen av epitafiet med bildet av Didrik, hans døtre og hustru Anne henger fortsatt i Vor Frue kirke i Ålborg. Hvilken av småpikene som er hvem vet vi ikke. Den andre halvdelen av epitafiet, som trolig inneholdt opplysninger om familien, har forsvunnet.
Foto: Bjørn Husebye

Didrik ser i starten ut til å ha bygget sin formue på handel med tøy og klær, og var i 1596 formuende nok til å kjøpe Toldgaarden i Brødregade på Gammetorv av borgermester Paul Pop, en staselig 4 etg murbygning med flere stuer, kammers arbeidsrom og andre nødvendigheter. Gården forble i slektens eie i over 100 år.

Kjøpmann Niels Christensens Ålborsstue fra 1602 er gjenoppbygd på Ålborg museum, og er nok i samme stil som stuene hos Anne og Didrik.
Foto: ukjent
Anne og Didrik kjøpte Toldbergaarden på Gammeltorv av Paul Pop, og gården ble i familiens eie i over 100 år
Foto: Bjørn Husebye

I starten av 1600-tallet satset Didrik, som så mange andre Ålborgkjøpmenn, for fullt på eksport av okser. Og frem til 1629 toldet han ut i overkant av 12 000 stuter fra toldstedene Gottorp og Rendsborg, i tillegg til et ukjent antall fra Ribe til Holland. Men handelen med okser ser ut til å få en brå slutt, da denne delen av virksomheten gikk med store underskudd, og Didrik måtte ut med store beløp han hadde garantert for eller skyldte i forbindelse med oppkjøp av dyrene.
Deretter ser det ut som han satset på salg av skinn til håndverkerne og kjøp og utleie av eiendom og jord. Vi finner ham jevnlig i rettsprotokollene til rådstueretten og bytinget i forbindelse med gjeldssaker, både som saksøker og som anklaget.

Didrik sin underskrift og segl fra en attest i 1635 som befinner seg i en svensk hovedrettsbok (RS, Svea Hovrätt, Huvudserie [Liber causarum] 1635)

Kilder og vedlegg:

For primærkilder se min artikkel:
Cecilie Simon: Offisersslekten Winther -dens opphav og de første ledd av slekten i Norge, NST bind 48, hefte II – Norsk Slektshistorisk Forening