REISEBLOGGEN-Bli med på tur!
000054 Anna Regine Smidt
| Navn/Navnevariant: | Anna Regine Smidt | Anna Regine Schmidt, Anna Regine Brun |
| Fødsel: | 1797, døpt 12. nov1 | Trondheim |
| Yrke: | Husmor | Trondheim, Snåsa, Innherred og Halden |
| Død: | 9. sep 1851 | Trondheim |
| Søsken: | Ingen |
| Mor: | Johanna Jacobsdatter Strand | (1770-1846) |
| Far: | Cornelis Smidt | (ca 1754-1799) |
| Ekteskap: | 28. sep 1797 | Trondheim |
| Familie 1: | Lorentz Christopher Brun | (1796-1854) |
| Ekteskap: | 8. aug 18232 | Beitstad |
| Barn: | – Johan Mangelsen – Pauline Elise Wilhelmine – Helene Fredrikke Støren – Bendix Eduard Støren – Johanna Cornelia Henrikka – Lorentz Adolf Jacob – Johan Christopher – John Andreas Marinus | (1825-1899) (1827-1874) (1828-1851) (1831-1902) (1832-1884) (1835-1856) (1838-1914) (1840-1926) |
Da faren som var sjømann like etter datterens fødsel seilte til Barcelona med briggen Trondhjems prøve, flyttet sannsynligvis Anne Regine og moren til besteforeldrene på hiørnet af Sandgaden i Trondheim. Og siden Anne Regines far omkom på turen, er det trolig at hun vokste opp hos besteforeldrene.
Sønnen Mangelsen skriver:
Hvor anderledes var så ikke min Mor (han sammenlignet her med faren). Hun var i sannhet en rikt begavet kvinne, vakker og inntagende, endog i ringe fattige kår, alltid en ydmykhet fremtredende og sinnende personlighet…
…Det var nettop i den tid man begynte å synge noe i vårt land, og mor sang jo ganske ualmindelig vakkert.
Fra perioden på Storenget i Innherred på 1830-tallet forteller sønnen:
Og mor med sine små, hvis tall vokset, hadde nok med å skaffe oss den ta[r]veligste forsyning med klær…
…Vet I hva Bernistekorger er? Det er en forening av smør og småkaker, hvormed bondekonene besøkte en fornemmere for å glede og lette henne i hennes trang. Når jeg vel betenker disse Bernistekorger fra nabokonene i Storenget, må det vel falle mig inn at det var de som hadde lagt yndest på de fattige. Mor, som de fant fattigere enn dem, men hyggelig å besøke og glede med en foræring. Det kom visst også vel med, og likesom jeg delte Foræringen så falt det også i min lodd å hjelpe mor i hennes trange kår. Thi jeg var jo nu 8-10 år gammel (1833-1835) det eldste barn og visst til dels hennes fortrolige. Jeg husker vel at jeg har bistått henne i å bake potetekaker, Hyldkager. Det måtte vel falle mig på sinne, at mor titt gikk en tung gang mellom oss.
…Mor utfoldet rike gavn til å gjøre det lille hjem lyst og kjært for de små. Der kom sang og fortelling frem, når vi med henne i midten, gikk i vår stue på vinterkveldene.
Fra 1838 til 1849 bodde familien i Halden, der Lorentz hadde fått jobb som undertolbetjent.
Imidlertid var min dyrebare mor etter hånden skrøpelig. Jeg husker nok hvorledes jeg vendte hjem fra min skole [i Oslo] for å doktorere på henne, noe som syntes å lindre henne litt. men nå begynte vårt Fredrikshald opphold sterkt å helle mot enden. Far fikk en noe bedre tollbetjentpost ved forflytning til det gamle Trondhjem.
Lorentz og Anna Regina flyttet tilbake til Trondheim i 1849. Om 1851 skriver sønnen:
Der var jo sykdommen mer og mer brudt ut hos min kjære mor, og allerede på den tid gikk far og kjempet med en tærende sykdom [tuberkulose]. Gang på gang reiste jeg inn til byen i forventning om at mors mavekreft skulle ende hennes liv. Hun vokste klarlig i Herren disse månedene. Hvilke stråleblikk hun møtte mig med når hun med brillene, som hun da brukte, så fra sin yndlingsbok «Wexels Jesu liv» så liflig og glad opp på mig...
Åsen Museum og Historielag
…Endelig høsten 1851 var hennes tunge sykdom til ende. «Så vakker har jeg ikke sett henne på lenge,» sa gamle fader, da vi hadde tatt hennes siste våndefulle sukk.
Kilder og vedlegg:
Johan Mangelsen Bruns erindringer. Originalen er på Gunneriusbiblioteket i Trondheim