Fra broren Mangelsens erindringer: Rikka var kommet hjem fra sin guvernantepost. Det ble også hennes avskjed fra denne verden. Hun fikk der hjemme en ødeleggende nervefeber som i løpet av få dager endte hennes blomstrende liv. Middelfart bragte meg beskjed om at Rikka lå for døden. Ennu en gang bar det over Strindlandet som var blitt mig så kjent. Den aften kunne jeg ikke sanse mig rett, Jeg satt stadig i den tanke at Rikka skulle leve når jeg kom. Men nei. «Min kjære flinke Rikka» Utbrøt far. Hun hadde fått sin samling på det siste. Hun famlet over sitt legeme og sa til de andre: «Det er da et svært slag som har truffet mig. Men Gud være lov! Jeg tror på oppstandelsen». Så fulgte vi også Rikka til graven på Domkirkegården.
