000055 Lorentz Christopher Brun

Mor:	Helene Fredrikke Støren	(1768-1848)
Far:	Johan Mangelsen Brun	(1757-1835)
Ekteskap:	13. jun 1788	Stjørdal

Familie 1:	Anna Regine Smidt	(1797-1851)
Ekteskap:	8. aug 18233	Beitstad
Barn:	– Johan Mangelsen – Pauline Elise Wilhelmine – Helene Fredrikke Støren – Bendix Eduard Støren – Johanna Cornelia Henrikka – Lorentz Adolf Jacob – Johan Christopher – John Andreas Marinus	(1825-1899) (1827-1874) (1828-1851) (1831-1902) (1832-1884) (1835-1856) (1838-1914) (1840-1926)

I tillegg til å være gårdbruker på Vestvik i Snåsa, var han entreprenør for Pottermakergildet. Det skal være pottemaker han livnærte seg som, da familien på denne tiden flyttet tilbake til Trondheim. Men egentlig var det meningen at Lorentz, som sin far og flesteparten av sine brødre, skulle bli offiser. Men det ble han ikke. Kanskje kom det av at hans begavelse ikke strakk til?
Lorentz gamle foretningspartner Grønberg, som var verksmester ved hans pottemakeri, var nemlig ikke fornøyd med Lorentz «ringere åndelige begavelse og dyktighet.» Hans sønn Mangelsen ser ut til å være enig i Grønbergs vurdering når han skriver:

Og denne [åndelige begavelse og dyktighet] tror jeg heller ikke var stor. Hans oppfostring og skoleutdannelse var tilbakeliggende. Imidlertid skrev han sitt morsmål riktig og med ferdighet. Men det som fremhever den kjære gamle far for mig – og det har jeg takket, og takker ennu kjære Gud for var den uskrømtede ærlighet og rettskaffenhet som likefrem og usminket karakteriserte ham – den ubetingede avholdenhet og nøysomhet si i en tildels vill tid udmerket ham, og den troskap i sitt egteskap og den kjærliget likeoverfor sine barn som han under tunge og trange kår bevarte som en hederspryd for sitt hele liv. Jeg kan ennu grangivelig se ham når han var kommet hjem, kanskje fra strengt arbeide, hvorledes han fikk oss omkring sig med noe godt og velsmakende – og timedes (ha hjerte til) ikke å beholde noen smule, inntil han hadde fått puttet munnene så fulle som han hadde å fylle dem med. Hans åndelige forstand, hans forstand på åndens saker, var visst ikke stor, og lite talte han derom. Jeg har dog den erindring at han uttalte til mig at han meget vel forsto dette at det var nødvendig at Gud måtte sende oss en Frelser for syndsforlatelsens skyld – men jeg husker det ganske vel – hva den hellige ånd skulle utrette, det hadde han aldri kunnet forstå.

Fra 1830-tallet, da familien bodde på onkel Johans gamle plass på Storenget i Innherad, forteller sønnen:
Far strevde visst på sin måte, stridende med trange kår. Han var som man betegnet saker i Trøndelag, en hendig mann. Jeg husker å ha sett kufferter som han har forderdiget. Men fra disse dage hadde han stadig arbeid, en syssel med bukseseler som han trolig avsatte dels til en eller annen handelsmann og dels til bøndene…
…Det kunne jo ikke feile at Far, så tisfast han var, titt lå under for det trykk som kommer med fristelse til mannen. Især den som ikke har desto større åndelige krefter til å bevare mot og tål i de trange tider.

Det var en langvarig ansøkervei, den som endelig lot ham havne som undertoldbetjent i Fredrikshald 1838…
…Det var ekspedisjonssekretær Kierulf som skaffet ham frem, tildels vel av hensyn til familiens tidligere stilling og den nærværende nød.

I Fredrikshald kjøpte Lorentz et bitte lite hus på Buskerud, i utkanten av byen.
Få små værelser – et endog unntatt, så nødvendig det enn isig selv alltid var, men for økonomiens skyld bortleid til tollvakthus. En liten have, nærliggende til Dyrendal med dettes temmelig forvillede park.

.

De siste årene av Lorentz liv var ekstra vanskelige. 22. nov 1851, bare 3 måneder etter at hans kone døde etter lang tids sykdom, døde hans nesteldste datter Rikka av dysenteri.

Lorentz sine minneord i Adresseavisen i Trondheim den 2. des 1851, forteller litt om den smerten han følte.

Atter blev det min tunge Lod at bringe til Kundskab for Beslægtede og Venner, at det behagede Herren, den 22de Dennes, ved en heftig Nervefeber at til sig kalde min elskede Datter Helene Fredrikke Støren, i en Alder af 22 3/4 Aar, hvor hun visset modtager af en for 2 1/2 Maaned siden forutgangen dyrebar Moder. I Kjerlighed og Troe til Frelseren udsluttedes saa tidligen hendes unge Liv, begræt av Fader og Søskende og elsket af Alle, der kjendte hennes blide Væsen. Fred med dit Støv, Herrens Fred følge Dig!
Trondhjem den 30de November 1851.

Selv var han syk og sterkt svekket av tuberkulose. Sønnen Mangelsen forteller:
Blant min fars papirer fant jeg forleden dag et brev fra onkel [Johan Christopher], hvilket i fremtredende mon uttalte onkels tro og hjertelige kjærlighet til broren og ikke minst til søsteren, tante Sabine, for hvis sjels tilstand han uttalte den mest levende bekymring. Heri ligger således en gledelig bekreftelse på hva jeg tidligere har uttalt. Meget av det jeg har hørt fra fars senste år i Trondhjem, kommer jeg da ihu. De gamle brødre har møttes og bror Jacob har ledsaget far på denne reisen. Jeg tviler ikke på at det ved dette samvær har vanket gode og kjærlige ord mellom de gamle.
Ennu en reise fra fars siste dager er mig bekjent, og har vakt min hjertelige interesse, fordi mama [Marie] har slått sig sammen med far på denne reise. Den har gått inn i de gamle Indhereds egne. Da var jeg i Kristiania. Det lå nær for mig, efter at jeg hadde fått min forening med mama fastslått, å få den siste praktiske del av embetseksamen absolvert. Nettop i den tid er det at de to kjære har vært sammen i de gammelkjente egner, som var så viktige for far, mens de var ukjente for mama. Ved dette samvær er det visst at gamle far, som visst ikke hadde vært uten bekymring ved betraktningen av mamas syklighet, nu fikk den beste anledning til å sette pris på svigerdatterens kjærlighet. Denne hadde hun så rik anledning til på den nærmeste måte å legge for dagen, ved å stå ham ved siden i hans siste sykdomsdager.

Kilder og vedlegg:

Johan Mangelsen Bruns erindringer. Originalen er på Gunneriusbiblioteket i Trondheim

1. Nord-Trøndelag fylke, Beitstad, Ministerialbok (1722-1815), Kronologisk liste 1796, side 190. ↩︎
2. Sør-Trøndelag fylke, Domkirken i Trondheim, Ministerialbok nr. 601A19 (1848-1857), Døde og begravede 1855, side 418. ↩︎
3. Nord-Trøndelag fylke, Beitstad, Ministerialbok (1822-1836), Ekteviede 1823, side 133 ↩︎