REISEBLOGGEN-Bli med på tur!

| Mor: | Berthe Andersdatter | (ca 1777-1833?) |
| Far: | Lorentz Henrik Henriksen | (1779-1826?) |
| Ekteskap: | 2. feb 1805 | Garnisonsmenigheten, Oslo |
| Familie 1: | Marthe Marie Ingebrigtsdatter | (1802-1861) |
| Ekteskap: | 26. okt 18263 | Oslo |
| Barn: | Emilie Augusta | (1824-1828) |
| Franz Ferdinand | (1827-1902) | |
| Christian August | (1830-1831) | |
| Josefine Emilie Augusta | (1832-1888) | |
| Laurentze Amalia | (1833-1924) | |
| Christian August | (1836-1845) | |
| Laura Antonette Marie | (1838-1926) |
Anders sin far var jeger og stasjonert på Akershus festning, så Anders vokste opp som soldatsønn og trådte sine barneår på festningen og i fattigstrøket rundt.
Etter konfirmasjonen i 1820 valgte han å verve seg i militæret som sin far. Og selv om det ikke går klart frem av kildene som jeg har hatt tilgang på, må han ha tjenestegjort Det Norske gevorbene Jæger Corps 2. kompani stasjonert på Akershus festning. Dermed kan vi gå ut fra at han gikk på Jægerkorpsets brigadeskole, en av de første årene denne var i drift. Skolegangen måtte følges ved siden av vanlig tjeneste, og mange gikk derfor flere år på skolen før de kunne ta eksamen. Mange sluttet også, fordi lønnen som jeger, sammen med 2 shilling daglig i skolepenger, ikke var nok til å skaffe seg det aller nødvendigste til livets opphold, langt mindre å forsørge en familie. Dette ble til en viss grad avhjulpet ved at de dyktigste fikk underofficerstillinger når disse ble ledige. Kanskje var det slik Anders ble overjeger ved jegerkorpset, og fikk råd til å gifte seg?4


17. sep 1824 fikk Anders og Marthe Marie Ingbrigtsdatter en ”uekte” datter. Ved datteren Augusta Emilies dåp har presten notert i kirkeboken:
Foreldre: Pigen Marthe Marie Ingebrigtsdatter der nylig har forlatt sin Tjeneste hos Pladsmajor Widding og ligger i Barsel hos Høker Tullin paa Hammersborg og barnefaren efter egen Tilstaaelse der har lovet at ægte hende Overjæger av 2 Comp Anders Lorentzen.
Det tok tid før Anders og Marthe giftet seg. Jeg lurer på om det kan skyldes at Anders måtte vente på tillatelse fra sine overorde, av økonomiske grunner eller at han en periode har tjenestegjort utenbys?
Vi vet ikke grunnen, men etter 2 år ble de endelig viet.

Det nygifte paret logerte hos tømmermester Bergersen i Piperviken. Omkring 1831 ble Anders forfremmet til Fourier for det 4.de kompani.
Compagnierne ville ved alle Parader paase, at Underofficierer og Mandskab have Knebelsbarter, forsaavidt de kunne haves, da man i den senere Tid har lagt Mærke til, at Mandskaberne søge at unddrage sig disse, som de anse for en Byrde, da det dog burde være deres Stolthed at ligne deres Officierer.
Korpsordre fra generalmajor Emanuel Sadolin, datert 1832
Så kan vi lure på om Anders, som jo var underoffiser, hadde de foreskrevne knebelsbartene.

Rundt 1835, forlot Anders militæret og ble vaktmester ved Rikshospitalet i Oslo. Dermed flyttet familien fra Piperviken, og til Rikshospitalet 10. rode. Stillingen vaktmester på 1830-tallet, var noe annet enn vaktmester i dag. Den gang var en vaktmester leder for for vekterne, og var ansett som en god og respektabel jobb.
Men det ser ut til å ha gått nedover med Anders. Den 8. aug 1844 ble fohenværende underoffiser Anders Lorentzen, innbragt av politiet til Prinds Christian Augusts Minde for Drikkfældighed og forargerlige Forhold. Han var taalelig kledt da han ble satt inn, og slapp ikke ut igjen før 1. okt. Men friheten varte ikke lenge, for 23. nov var han tilbake. Denne gang i hele 6 mnd For haard Behandling mod sine Børn og for at have ladet dem gaae med Tiggersedler?5
Og en tid hvor vold var en vanlig og akseptert del av barneoppdragelsen, må man lure på om dette var et engangstilfelle og om hvor alvorlig volden var.
Anders døde som enkemann den 24. feb 1866, 60 år gammel.
Forhen Vagtmæster ved Rigshospitalet Anders Lorentzen d. 60 Aar gl død d 24, Tomtegaden Nr 3.
Efterl 4 myndig. tilstedeværende Børn.6
Kilder og vedlegg: